31.05.06 Hardangervidda aust

Holy shit! Er det snø, det hvite teppet som ligger over vegen der framme? Er det sånn det skal være på blomstringstur til Hardanger og Hardangervidda aust i midten av mai?

Av Boxerpower # 15

Vel, egentlig begynte turen perfekt. Avreise fredag formiddag. Godt vær, god tid, godt humør, penger på kontoen. MC’en var frisk etter et lengre sykeleie. Kona var i form. Hva mer kan man ønske seg? Morelltrær i blomst. Ei langhelg på to hjul med innlagt gourmetstopp på Hotell Ullensvang. Planen fredag var å kjøre Haugesund, Etne, langs fjorden til Skånevik, ferge til Matre, Rosendal, Odda og utover til Lofthus. Kanon. Ehh, det var bare det at enten var det ferja som gikk fem minutter for tidlig, eller så var det vi som var ditto seine. Uansett, det dreit vi i. Fyrte opp og dro på over Hålandsfjellet, inn på E 134 retning øst mot Skare. Neste ferge gikk om halvannen time. Så lenge orket ikke vi å vente. Kjedeligere vei, aber doch.

Ved Låtefoss var tyskerne og norske bobilpensjonister allerede på plass. Spøkelsesbyen Odda neste stopp. Vi spiste en pizzabuffet der Europas største trebygning en gang sto: Hotell Hardanger ble revet i 1977. Nå er det asfalt, rutebilstasjon og Peppes Pizza! Verden går framover.

Bensinstopp i Eidfjord. Før oppstigning Måbødalen og vidda. Polakken bak disken svarte ”very nice” på vårt spørsmål om hvordan vær og føre var der oppe. At det ikke var så veldig nice, antydet snøfillene som dalte ned fra det lavthengende, store grå teppet. Det lå hist og pist digre klumper av snø i vegen. Bilene som kom nedover hadde snø i grillen og på frontruta. Det var bare en ting å gjøre: Kjøre videre, oppover. Viden økte, jo høyere vi kom. Ei lett snøbyge ønsket oss velkommen til Maurset. Vi dro på videre, høyere, østover. Kunne ikke stoppe nå. 1200 moh bl det flatt landskap. Ba til høyere makter at det ikke ble flere snøbyger. Skyene i nord virket truende. Plutselig ble skyene en bagatell. Hva skuet mine øyne der framme på Riksveg 7? Et hvitt, langt teppe var slengt over riksvegen!

Holy shit, det var bare en ting å gjøre, gire ned og gi gass. Jeg festet blikket langt der framme hvor jeg så svart asfalt, og lot sykkelen gjøre jobben, og den lekte seg over snøen. Jeg satt med høy puls og tenkte; fy faen, dette er rått! Fire, fem ganger måtte vi forsere snødekte partier i tolvhundre meters høyde. Råere ble det da vi møtte brøytebilen som ga oss en kaskade av snø, slaps og saltsørpe.

På andre sida av vannskille, på veg ned mot Haugastøl snudde været til blå himmel, sol og velstand. Silkeføre til Geilo, ned over Imingfjell og ned Tessungdalen og vestover igjen. Vår er gøy!

Neste mann ut ser ut til å være anonym. Redaksjonen har en innbetaling på kr. 150.- den 12. mai uten at vi kan finne ut hvem som har betalt og for hva. I pg med at capsene og meldlemskontingenten er lik ble det fryktelig mange slike. Denne mengler dog all info, dersom det er DU som har innbetalt for et eller annet og savner meldlemspresentasjon eller caps, vennligs ta kontakt med redaksjonen slik at vi kan rette dette opp. Bankkontonummeret begynner på 6001.

25.05.06 International Allroad-Tour 2006

Jeg våknet av at regnet plasket mot ruta. Ikke bare var det dårlig vær, jeg var trøtt også. En liten mental kamp utspant seg: Kunne jeg bare holde senga og ta det for gitt at INGEN gadd å møte opp til den 6. Touren – som for sikkerhets skyld skulle gå over to dager – i et drittvær som dette? Men nei. Det ble som historien om Sodomma og Gomorra. Vis Herren een rettferdig og byene skal bli spart. Jeg visste at om en eneste, forvirret sjel møtte opp på Tyrigrava, uten at Touren gikk – så ville jeg også bli utslettet. Eller forvandlet til en saltstøtte. Ingen av mulighetene kunne anses som en lysende framtidsutsikt. Noe senere ankom jeg – noe mismodig – Tyrigrava. Det var ikke bare EN som hadde møtt opp. Det var 21. Hvor kommer alle gærningene fra?

Etter å ha skremt vettet (i den grad det finnes) av en hest og dens kusk (det samme gjelder her), så jeg meg nødt til å la ungene rase fra seg i et sandtak. At det går an å bli så barnslig! Herregud, en skulle ikke tro at vi representerte ledende stillinger i norsk næringsliv, offentlig forvaltning og almen åndselite sånn som det ble gasset og kjørt. Dersom noen gjør noe slikt en annen gang så får ALLE med seg brev hjem til de foresatte.

I korte trekk gikk Touren ned til Halden, derfra nordover fra Asak kirke, Aremark og så over grensa til Sverige. Som dessert kom noen fine kilometer fram til Holmedal. Noen påsto at den veien var dekket av rullegrus. OK, noen grove sandkorn var det her og der, men rullegrus opplevelsen skyldes nok ujustert væskebalanse. Det skulle vi gjøre noe med.

Pingler og ’tøsedrenge’ (som danskene sier) sa farvel i Holmedal, mens den hårde kjerne på 10 satte kursen for campingplassen i Kil. Der fant vi ikke bare hyttene våre, men også en gjeng fra Kongsvinger som allerede hadde installert seg. Etter et kvarters tid med hyggelig småprat og forfriskninger, gikk alle glade og fornøyde til sengs. Unntatt Trond. Som gammel feltkriger, gikk han til gulvs. Utendørs.

Dagen etter gikk i ånden til Alice in Wonderland: ”If you don’t know where you’re going, any road will take you there”. ”Any Road” viste seg å være Fryksåsen – pluss en masse rart i svensk glesbygd før vi rota oss ut på E18 sånn omtrent ved Årjãng. Vi tok sjansen på utsette kroppen for fast føde, og var rimelig godt fornøyd. Eller hva skal man si om voksne (sic!) mannfolk som smiler lykkelig over at en kliss ny GS er totalt nedgrisa av søle?