22.03.05 Årets (nesten) første tur for Adventuren og meg.
Vel, egentlig ikke første gangen for noen av oss, men i alle fall den første gang i år av noen betydning. Odd Einar hadde kjørt den fra ene siden til andre siden av Kongsvinger i januar. Og jeg snudde den utenfor garasjen samme kvelden. I tillegg hadde jeg kjørte den fra Hamar og til Brummunddal og tilbake. Herlig, men ikke noen skikkelig tur liksom. Men, lørdag den 19. mars var tiden inne. Jeg hadde bestemt med for at sesongens første tur skulle gå til bygningen i Grenseveien det Oslos nye BMW forhandler holder til, MC-Oslo. På andre siden av veien lå en gang i verden gode, gamle Jarlsberg mineralvannfabrikk der jeg hadde min første, ordentlige jobb. Colasjåfør med egen lastebil!
Jeg hadde akkurat tilpasset mine nyinnkjøpte, TOURATECH ZEGA "Sondersystem" aluminimmskasser etter "sleggemetoden", noe som ga et solid resultat jeg var forsøyd med. Settet var egentlig til en 1100 GS, eksospotta er der noe annerledes. Men, ingen grunn til å kjøpe nye deler når en kan modifisere de en har! Veskene ble montert for en prøvetur tur / retur Olso. Den ekstra, lille "døve eksosdingsrøret" som føger med og som settes på bak på potta har jeg alltid syns ser teit ut, dessuten passet den ikke til 1150. Skitt heller, den trengs sikkert ikke. Litt sot er til å leve med. Ellers er vel dette rimelig uproblematisk. Tenkte jeg. Det var feil. Veldig feil viste deg seg etter hvert.
Dagen opprant med strålende sol og varmegrader selv om det hadde vært litt kaldt om natten. Jeg ventet til litt utpå dagen, og omkring kl. 11:15 satte jeg kursen mot Oslo på hovedveien. Motoren surret fint, sykler har en tendens til å ha en 20 - 30 hester mer om våren enn om høsten. Så også her. Jeg tok det pent. Gjennom Odalen, fulgte trafikken. Etter Vormsund kjørte jeg forbi for første gang. Hmmm...det får da være måte på sneglefart. Feelingen begynte å komme tilbake. Jeg tok et par svinger litt friskere for å kjenne på g-kreftene. Perfekt. Rundt svingene før Borgen. Litt forsiktig, det er grus etter vinteren og det renner vann inn i svingene. Der kan det være "Valle Hovin." Dekkene og veien er kald, føreren er rusten. Best å ta det vakkert. Allikevel kunne jeg ikke annet enn å flytte meg litt på salen og gasse litt på inn i venstresvingen i bakken etter Borgen. Sykkelen fulgte et perfekt spor og jeg kastet den elegant inn i neste sving til høyre og så en litt lenger en til venstre igjen. Så kommer en kort rettstrekke og en uoversiktlig høyre. Med bevisst kontrastyring og blikket langt frem, gikk jeg inn i den i en hastighet jeg syns var akkurat litt for fort. Gasset meg passe friskt gjennom. YESS! Der satt den! Vi er på gang igjen...
Ut på motorveien. Den var like morsom som resten for en gangs skyld. Plutselig var jeg på MC Oslo. Kaffe. Fort. Etter det tenkte jeg jeg skulle kjenne litt på servicen på stedet. Etter en 20 - 30 minutter stående midt i butikken med selgere og folk i alle retninger fant jeg ut at ingen av de ansatte var spesielt interessert i at jeg var der. OK, da får jeg hente noen kompiser! Odd og Geir ble tilkalt. Det hjelp ikke, vi var like oversett, unnseelige og små som vi er. Til slutt gikk automaten tom for kaffe. Vel, jeg kjøpte et par solbriller og en GS caps og forlot åstedet. Geir bablet om ventiler som skulle vært skiftet og at han snart måtte se å komme i gang med prosjektet. Bare han fant ut hvordan.

AR- redaktøren var i et noe mer deppressivt humør, han skulle til fjells med svigermor og kjærringa og Evensen og jeg. Fjorten hektoliter myssa på stampen osv. Dog påpekte han at han, etter smertelige, tidligere erfaringer hadde med nok å drikke denne gangen. Minst! Vel, jeg var på vei hjem og sulten. Dette hadde jeg nevnt for klubbens politiske aktivist, Geir Løkke i heismontørenes forening.

Geir ringte snart og sa at jeg i solidaritetens navn burte prøve "Folkets kebab" oppe i svingen i Grenseveien. OK, som sagt så gjort. Kebaben var god, porsjonen stor og betjeningen hyggelig. Perfekt. Etter et par, tre kilo kebab satte jeg kursen hjemover. Vel, jeg kan jo alltids stikke innom Vidar på veien hjem, han er jo en pratsom, hyggelig fyr.
Da jeg kom frem var ikke Vidar hjemme. Kona, som for anledningen måkte snø, ringte og kalte hjem gemalen. Jeg stod og så på GS'n. Et nydelig syn. Helt perfekt. Alt var klart for sesengen. Men, hva var det? Min tapre ganger hadde noen merkelige utvekster på innsiden av låret, unnskyld, sideveska. Nærmere inspeksjon viste at eksosen var i ferd med å smelte en innfesting. Det "døve" røret hadde tydeligvis en funksjon. Jeg grublet litt. Dette måtte fikses før avreise til Stavanger neste onsdag. Vidar dukket plutselig opp i en pen, men ukontrollert sladd på Toyota'n.
Han kikket også "Du får rulle den inn" låt det. Etter 40 minutter med sveising, saging, boring, skruing, lakkering banning og latter satt det der. Laget av gamle eksosrør fra R 80 GS må vite, originaldeler. Ikke like pent som fra fabrikken kanskje, men minst like bra og solid. Og funksjonelt. Takk skal du ha Vidar. Du er en trivelig og hjelpsom kar. Kaffe ble det og før avreise. Etter det var dagen slutt. Kjørte til Kongsvinger. Parkerte. Tok en kald øl med beina på bordet. Alt er klart for sesongen. Livet er herlig.
VIDAR "actionman" GULLERUD
HALVFERDIG
Redaksjonen har installert webredigeringsprogrammet sitt på laptopen. Reportasje fra "1.st annual Allroad-mc beer & bowling party" vil komme litt etter hvert. Resiebrevet fra St. Peteburg også. I morgen setter vi av sted i retning Arendal og Ivar. Dit kommer også Per og Sigmund. Overnatting der til torsdag og deretter til Stavanger. Sigmund skal til Oslo. 31. går turen til Danmark, Skagen samt innom Sander og Eva. Deretter tilbake til Stavanger og så til Kongsvinger "en gang i begynnelsen av april" som Oscar uttrykker det. Reisebrev kommer, følg med, følg med.
Vi ønsker alle en god påske. Drive fast, take chanses osv.
18.03.05 Rundkjøring her lissom!!!???
Livet er ofte en rundkjøring. Den lettvinte veien rett frem er blokkert, og inn fra sidene kommer hindringer av ymse slag. Den tålmodige, og kanskje også kloke venter, og hva skjer? Jo, en blir tutet på av irriterte medtrafikanter som ønsker en dit pepperen gror. Og litt til. Vel, vel, heldigvis er det noen som øver på diverse mottrekk til idiotene. Redaksjonen har atter fått tak i en video fra nettet, denne gangen velvilligst tipset av Ola, "former known as the Duke." Nå mer VTR, eller Vill Terrorist Rider!
Ellers er Oscar og Odd Einar på MC-Huset Nydal på Hamar i dag og henter Adventuren. På hjula må vite, pain is temporary osv. osv. Redaksjonens kamera er med, reportasje og bilder kommer til uka. Og når vi er inne på dette med reportasjer...neste del av "Reisebrev fra St. Peterburg" kommer også til uka. Det blir et langt et med masse bilder som dere kan kose dere med i påsken. Hvis dere ikke er utenfor dekningsområde eller kjører mc da.
God helg.
17.03.05 Et miljøvennlig alternativ?
Redaksjonen i allroad-mc har, blant mange andre ting, valgt en miljøvennlig linje. Vi unngår klorbleket papir, sløser ikke med vannet og vi har panelovnene på så lavt at det akkurat er litt for kaldt på fingrene når vi skriver. I tillegg sorterer vi søppel og hjelper gamle damer over gaten. En annen ting som også er veldig miljøvennlig på redaksjonen er kjøretøyene. Etter at ordningen med dyre, forurensende firmabiler ble inndratt etter omstillingen i fjor (høytidelig proklamert på julebordet, red.anm.) er det mc og offentlig transport som gjelder.
Allikevel er det åpenbart mer å hente på miljøfronten. En av de som arbeider med dette er designeren Nick Talbot. Han har konstruert en svært miljøvennlig motorsykkel som går på hydrogenbasert drivstoff. Enda en mc i "cafelatte" klassen sier nå vi, og vi erindrer en godt brukt Honda CB 100 på slutten av 70 - tallet som brukte drøyt liter'n på mila i sine beste øyeblikk. Så vidt husker var pumpene på bensinstasjonene betjent, og de som jobbet der hadde kjeledress og båtlue.
Mer om utviklingen i Nordsjøen kan du lese HER!
16.03.05 When I woke up this morning, you were on my mind.......
"Jeg skal ut på mctur i dag og kommer innom etter redaksjonens kamera!" Omtrent slik låt Odd Einar forrige uke da han frekt og freidig tok en telefon til redaksjonen litt utpå dagen. Utenfor redaskjonsviduet skinte solen, veiene var tørre og temperaturen var nok over null til at en tur var helt uproblematisk.
Innenfor redaksjonensviduene derimot var det forholdsvis problematisk. Arbeidet hoper seg opp og deadline utsettes gang på gang. Dette blir absolutt ikke bedra av at sentrale medlemmer i klubben er svært eplekjekke på denne måten.
Etter et par, tre timer kommer jyplingen tilbake. Denne gangen med en hel masse bilder fra kjøreturen. Redaksjonen har plukket ut tre vi syns var fine. I all ufinheten.
UT PÅ TUR, ALDRI SUR...
KONGEN PÅ HAUGEN?
TIL VANNS OG TIL LANDS...
Ut over dette kan vi fortelle om at Frode "Knuser'n" Gjedrem er observert i Sandnes på sin BMW R 1100 GS "Revamp." Oscar skulle låne denne for en tur på vestlandske veier på mandag, men en snøstorm satte en effektiv stopper for det. Ivar i Arendal har, etter det ryktene forteller, vært ute og kjørt en lengre tur, og tigergutt Morten Opseth kan meddele at sykkelen nå er "fit for fight" etter ventiljustering og diverse oppdatering under vinteren. Ut over dette har redaksjonen også observert Sigmund. Med et cognacglass i hånden. Men det er en helt annen historie...
11.03.05 En video sier mer enn tusen ord! (takk til AchtungPanzer)
(1400kB)
10.03.05 Achtung Panzer!!!
(er det vår i Mexico tro?)
Sjølvask.
Av: AchtungPanzer
Sykkelen looks like shyte.
Den er i hvert fall ikke vakker. Jo, den er nydelig. Grusomt vakker. Faktisk det vakreste som er skapt på to hjul. ((Hvis vi for et øyeblikk kan glemme Massimo Tamburini's MV Agusta F4S, som ER verdens vakreste tohjuling)). Vi snakker tross alt om en GS. Ny i fjor høst, nesten jomfruelig den dag i dag. Har ikke vært utsatt for stress, mishandling, utmark, lange grusveger eller fjellpass. Nei, den er som ny. Bortsett fra en sak:
Biken er dekket av et tjukt lag salt, tjære, asfaltstøv og WD40 i en salig blanding. Egentlig hadde jeg tenkt at så jævlig skal den være til våren. Det ble med tanken, for jeg ble angrepet. Attakket kom i løpet av få sekund, mens jeg gikk ut fra jobben, og før jeg var framme ved sykkelen på parkeringsplassen.
Fikk for meg at fuglene var kommet hjem, Kawanor var på trekk sørover, at det rett og slett var vår. Kroppen ble fylt av et meteorologisk-skudd-brunt-sukker med en dæsj sol, blå himmel og delvis tørr asfalt. Det måtte da snart være sommeren som lurte der i sør? Det var Guds lykke jeg på formiddagen hadde vært hjemme og byttet fra bil til sykkel. Nå var det bare en ting å gjøre:
Vaske GS'en!
Ingen bønn.
Fyr opp vaskebøtta!
Let the good times roll.
"Hey everybody!
Let's have some fun
You only live but once
And when you're dead you're done
So let the good times roll,
I said let the good times roll,
I don't care if you're young or old,
You oughtta get together and let the good times roll-a" (Ray Charles)
Faenskapet skulle bli like ren som han var da han trillet ut fra Motozentrum i september. Gira og uberegnelig som en Speed Triple på nafta raste jeg av gårde. I første rundkjøring begynte jeg å bli en smule nykter. Vaskebøtte? Det finnes jo enklere måter å få det gjort på? Hydro-Texaco 100 meter nede i veien. Hm!? Turtle Sjølvask. Egen hall for oss som tar saken i egne hender. OK. Vi driter i bøtta, og går for sjølvask.
"In these long, hot summer days
Need a way to cool ourselves down
Pop off the top of that Chevrolet
Drive through the carwash
Laugh and fall around" (John Mellencamp)
Oisann! The cleaning doesn't come cheap. Avfetting: 20 kroner minuttet. Diverse vask: 30 kroner for tre minutt. Her er det bare å skaffe seg ei bøtte tikronesmynter. Slagplan er klar. Først avfetting, så vask. Den er grei. Konsentrasjon. På med pængstykk. Wow. Før jeg har fått pistolhåndtaket ut av holderen er det gått fem sekund. Spurter rundt GS'en og veiver med sprutevåpenet. Noen dråper treffer der det skal før utløsningen ebber ut.
Jeg begynner å føle et visst misbehag mot dette sjølvaskeriet. Den glade, løsslupne vårstemningen holder på å gli over i mørkere toner. Det er tross alt bare mars. Det er ei stund til våren. Tre tiere glir inn i kjeften på vaskeautomaten. Sekundtelleren viser 180. Da den runder 0 er GS'en alt annet enn rein. Den er reinere, ja. Men rein. Nei!
Jeg putter potta på hodet og skrever over. Trykker start. Kjører hjem. Ikke tale om at det blir mer vask på meg før det blir skikkelig vår. Komme her og innbille seg at våren er her. Puh. Hørt på maken.
"Where's December's happy crew
With German bikes and sidecars too
They take the truck south to St. Louis, MO
Motorcycle all the way to Mexico
Where's my luck, where's my grace
Has it all been just a foolish chase
Every time I hear that rainy chill wind blow
I think it might be time to head to Mexico" (Carlos Santana)
Er det vår i Mexico mon tro?
09.03.05 Full kontroll - i alle fall på overflaten.
Hva som lurer under overflaten er ikke alltid like godt å forutse. Ikke broene som går over overfalten heller kan vi lese i dagens reisebrev fra St. Peterburg.
I morgen kommer et innsendt innlegg om motorsykkelhygiene. Følg med, følg med...
Reisebrev fra St. Peterburg del III - Forfriskninger og forviklinger.
Kodakreklamen
Etter at vi hadde spist og drukket en stund meldte utforskertrangen seg atter. Vi lurte på hvordan i h***ete vi skulle finne frem i byen. St. Peterburg er stor. Og flat. Med masse elver, kanaler, bruer og greier. Vi hadde på forhånd blitt advart om skipstrafikken om natten. Da åpnet de bruene og det gjaldt å være på rett side, ellers måtte en vente til alle båtene hadde passert. Det kunne saktens ta en stund, ble det sagt. Vi valgte å gå ned i resepsjonen og finne ut om vi kunne leie en taxi på timepris. Joda, det var ikke noe problem. 20 dollar for en time. Vi bestilte prompte en taxi til kl. 18:00, diskret fremkjørt foran hovedinngangen må vite. I strålene humør og lattermilde over det rasende billige tilbudet bestemte vi oss for å gå opp på rommet igjen for å "forfriske" oss litt. Vi ville jo for all del unngå å bli dehydrerte. Klokken var omkring 16:30. Vi forfrisket oss i et stadig raskere tempo til en av oss plutselig kom på at klokken var 18. Minst! Siden forfriskningen var så godt i gang ville det jo være synd å avslutte så brått. Jeg ringte resepsjonen. Joda, ikke noe problem å utsette til kl. 19. Tusen takk osv. Plutselig var klokken 19 og gitt. Utrolig hvor fort tiden går når en forfrisker seg. Ny telefon til resepsjonen. Denne gangen med en ny halvtimes utsettelse. Ikke noe problem, men damen hørtes litt undrende ut i stemmen. Kanskje det kunne ha noe med stemmene våre å gjøre?
Kl. 19:32 presis var vi på trappa, iført shorts, hawaiiskorte, sandaler og et par sixpacker hver "for sikkerhets skyld." Guiden sa ikke stort, men dro på smilebåndet. Han forklarte at han skulle ta oss gjennom byens severdigheter på en time. Fint mente vi, det må jo være et hav av tid. Bilen var for øvrig en stylet LADA med masse stæsj!!! Første stopp var et eller annet hus som guiden påstod var St. Peterburgs første hus. Vi vinket ham videre. Hallo!!! Dette går altfor sakte. Få opp farten. Vi ønsker KUN informasjon om de virkelig interressante tingene. Vi bøttet nedpå øl. Faren for dehydrering var overhengende, og vi tok ingen sjanser. Guiden tok ingen sjanser han heller, og tok faktisk hintet! Farten økte. Sigmund og jeg satt i baksetet med finsk øl mellom oss. Beholdningen så ut til å muligens kunne rekke hele turen, men kun dersom sjåføren fikk opp farten!
Vi ba sjåføren hoppe over detaljene og konsentrere seg om de store linjene, for å si det slik. Sjåføre var av den glupe typen og fattet poenget. Mindre viktig detaljer ble fotografert gjennom vinduet i fart. Innimellom stanst vi og tok noen bilder. Guiden foklarte på gebrokkent engelsk, men vi konsentrerte oss om og ikke miste intensiteten i forfrisknngene. Plutselig, etter en stund ville Sigmund være sjåfør. Guiden strakk seg til at han fikk sitte bak rattet og dure for seg selv. Vi så på en haug med flotte kirker, vinterpalasset, kanaler, bruer og gud vet hva. Noen som har sett kodakreklamen på TV?
BLADGULL
TAXI DRIVER
ALL OPTIONS
KODAK
TURIST I
TURIST II
Til slutt var vi tilbake til hotellet igjen hvor vi fortsatte forfriskningen på rommet. Vi forfrisket oss vel og lenge syns vi, og klokka var ikke mer enn rundt 21:30. Vi fant raskt ut at hvis vi skulle få noe ut av kvelden måtte vi se å komme oss ut på by'n. Men hvordan?
Og, dessuten - hva om noen brøt seg inn på rommet og stjal nøklene våre? Skrekk og gru!!! Nei, det måtte ikke skje. Ta de med? Nei, det var dumt. Gjemme de på rommet? Ja, en flott ide! Men hvor? Etter at rommet var blitt nøye saumfart etter gjemmesteder fant Oscar et flott sted inni noen kriker og kroker under nattbordene mellom sengene. I visshet om at nøklene var i sikkerhet tok vi heisen ned i resepsjonen og vandret salongberuset ut i St. Peterburg.
Jærbuns taxitriks!
"Eg he vore ude ei vinternatt før" "Bli med så ska du få se koss me Jærbur' løse slege problemer" utbasunerte Sigmund. Hmmmm... noe skeptisk ble jeg med Sigmund ut på veien foran hotellet. Han tok oppstilling godt ute i gaten og haiket. Svært skeptisk så jeg på en halvfull jærbu, iført sandaler, avklipte, frynsete jeansshorts og thailandsk silkeskjorte midt i St. Peterburg. Haikende. Men, som så ofte før - en jærbu skal ikke undervurderes. Det gikk omkring 17,5 sekunder før første bilen stanset. Det var også en LADA, denne gangen rød.
Sjåføren, en litt passe sjuskete russer var hyggelig nok. Han snakket kun russisk, ikke et ord engelsk, tysk eller noe som helst annet. På en eller annen mirakuløs måte klarte jærbu'n å snakke med mannen og avtale 20 dollar for hele kvelden, inkl. trygg tilbakeføring til hotellet. Utrolig. Jærbun klarte også å forklare mannen at vi skulle på en pub eller et annet sted vi kunne få kjøpt noe øl, da vår rikholdige tollkvote hadde fått en ørliten knekk de siste timene. Vi endte opp på et utsalg i en tvilsom bakgate der vi kjøpte inn lokalt brunt til en svært billig penge. Etter en sightseeing i byens mer tvilsomme strøk var tiden kommet til å foreta en kontrollert retrett tilbake til hotellet.
Alla broarna!!!!
Da vi kom frem til elva viste det seg at vi selvfølgelig var på den "gærne sia" og at klokken hadde passert "åpne bruene tid." Sjøføren visste råd, og i rasende fart bar det avsted nedover elva. Sjåføren forklarte (det er meg fremdeles et mysterium hvordan jærbu'n forstod alt dette) at hvis vi kjørte som f*** kunne vi rekke de nederste broene, da de ikke åpnet alle på en gang. Og i rasende fart gikk det. Mildt sagt. Alle kjente og deler av de ukjente trafikkreglene ble tilsidesatt og håpet vokste. Kan han klare det???
I et lyskryss var det totalt stopp. Plutselig var vi omringet av hundrevis av biler, trafikkorken var toal og vi stod innerst! Sjåføren ristet på hodet og heist på skuldrene. Ikke noe å gjøre med det, bare å vente et par timer eller noe til bruene åpnet seg igjen av seg selv. Utsiktene var et kort øyeblikk dystre. Midt i St. Peterburg, midt på natta inni en rød, sliten LADA med svært lite å drikke. Hmmmmm....
Men, når nøden er størst er hjelpen nærmest! Jærbun's nese luktet øl, og vi skvatt ut av bilen med beskjed til sjåføren om "We'll be back!" Sigmund hadde peilet seg inn på en uteservering som svært beleilig var plassert inne i en park på andre siden av veien. Bort til serveringen og kjøpe en øl. Humøret var igjen på topp! Dog fant Sigmund ut (hvordan i all verden gjør han det!!!) at serveringen stengte om en halv time. Øl ble innkjøpt. I mengder. Hele bordet fult faktisk. Her skulle vi i alle fall ikke gå tom for drikkevarer dersom oppholdet på etablissementet skulle vise seg å bli av langvarig karakter. Vi forfrisket oss videre. Det var fin temperatur, og vi snakket om turen videre i morgen, om syklene stod på samme sted eller om de var stjålet allerede og om treffet vi skulle på i Estland. Kanskje ble vi heltene på treffet med nye sykler, atpåtil en H - D! Livet lekte.
Til slutt kom det noen folk, deriblant ei jævli fin dame som jærbu'n fattet en viss interesse for.. Det tok kun noen få minutter før kjæresten hennes grep inn og høyt og tydelig proklamerte "That is MY girl!!!" Vel, seansen var over. Synd Dama virket, i våre øyne, svært interessert i de lattermilde turistene som drakk en halvliter i minuttet i snitt.
Etter en stund begynte bruene å bevege seg nedover igjen og vi satte oss inn i bilen. Russer'n ventet tålmodig. Han kjørte oss så tilbake til hotellet. Vi takket og bukket og ga ham sikkert litt ekstra penger og. En kjernekar.
Vaktbua
Kvelden var over. Nesten. Syklene stod på samme sted. Men ingen vokter var å se. Hmmm...Var det ikke snakk om ekstraservice? Vi bestemte oss umiddelbart for å foreta uanmeldt inspeksjon av vaktbua. Da vi kom frem til til døra hørte vi imiskjennelige lyder fra innsiden. PAAAAARTY!!! Vi banket på og åpnet. Inni var det overfylt med russere. De spilte et eller annet spill, spilte gitar og sang, og alle drakk. Vodka. Vi ymtet forsiktig innpå hvor det ble av ekstraservicen?
Sjefen repliserte at så lenge det var full fest og masse bråk i bua turte ingen i det hele tatt å nærme seg parkeringsplassen. Vi trodde på deres ord og stablet oss opp på rommet. I morgen skulle vi videre. Først en liten rundtur i St. Peterburg på egen hånd på våre tapre gangere. Deretter surfe videre til Estland og Jøgevatreff. Easy ride. Bare ut av byen. litt vestover langs kysten, over grensen og, vips var vi der. Vel, det ble ikke helt slik.
Neste ukes reisebrev handler om backlash og forviklingar. En dust av en russisk politimann og et par, tre ærlige kjeltringer. Følg med, følg med!
08.03.05 Hackere på allroad-mc!!!
I dag skulle redaksjonen presentert et nytt reisebrev fra St. Peterburg. Dette er utsatt til i morgen. Redkasjonen kan avsløre at det har vært hackerangrep på allroadsidene. Dette ble heldigvis - heldigvis!!! oppdaget av en av redaksjonens nære freelancemedarbeidere.
På siden "Aktiviteter" hadde redaksjonen, ved en svært uheldig glipp selvfølgelig, kommet i skade for å skrive "A bad day on the road still beats a good day at home." Dette er selvfølgelig ikke riktig - selvfølgelig ikke. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe for å finne en løsning på problemet. Etter utallige møter, utagerende festing og dagesvis med fyllesjuke ble løsningen presentert i en flott PowerPoint presentasjon i konferanserommet tidligere i vinter. Teksten ble endret til "A bad day on the road still beats a good day at work." Forslaget ble enstemming vedtatt og sjampiskorkene sprettet. Deretter ble websiden endret av redaksjonens mest betrodde medarbeider.
Men - hva skjer så??? Jo, plutselig, etter uker med ro og fred skjer katastrofen! Siden er tilbake i sin opprinnelige form med den gamle, ufyselige teksten!!! Redaksjonen tar dette svært alvorlig, og har nedsatt en hurtigarbeidende komite for å utrede saken. Arbeider ventes å være ferdig til omkring julebordet etter det redaksjonen forstår. I tillegg har det allerede vært en åpen høring i saken i redaksjonen, der ansvarlig nettredakstør fikk gjennomgå via pinlige spørsmål.

FULL KONTROLL?
Som alltid i den siste tidens åpne høringer hevder den ansvarløige at han tar ansvaret og har full kontroll. Selv mener han at han er utsatt for svært utilbørlig kritikk fra "onde krefter i systemet, ikke ulikt vår flotte forsvarsminister."
Alle i redaksjonen var enige om at dette var svært overbevisende, og vi venter med spenning på rapporten som kommer en gang i desember. I kveld er redaktøren satt i arbeid i forhold til omsorgsansvar, dette betyr at dersom det opprinnelig innlegget skulle blitt publisert, måtte det ha skjedd før kl. 19:00 i dag. Og da er det jo ingenting til onsdag. Da kommer det. Reisebrevet. Kors på halsen!
07.03.05 Før var jeg i tvil - nå er jeg ikke så sikker lenger.
Redaksjonen er ikke overlesset med vitenskapelige undersøkelser og rapporter. Tvet imot. Onde tunger vil ha det til at redaksjonen er svært subjektiv og forutinntatt i mye av sin journalistikk. Dette vil vi på det sterkeste tilbakevise. Redaksjonen stiller seg ikke negativ til vitenskapelige undersøkelser studier, men for å balansere bildet litt vil vi vise til følgende lille historie fra vårt naboland Sverige.
En gruppe studenter ved en eller annen skole fant ut at de ville undersøke hvorvidt TV metereologene traff med værspådommene sine eller ikke. Metereologene bygger som kjent sine prediksjoner på vitenskapelige data.
Gruppen tok for seg alle værmeldingene for et helt år og noterte seg flittig hva slags vær som ble spådd. Deretter gjennomgikk de materiale som viste hva slags vær det virkelig ble. Avviket var - som dere sikkert allerede har forstått - svært sjokkerende. Gruppens konklusjon ble derfor:
Dersom metereologen hadde stilt opp på skjermen hver dag hele året og sagt: "Været i morgen bli som været i dag" hadde treffprosenten vært vesentlig bedre.
I dag har vi masser med muligheter til å finne ut hvordan været blir, vi har aviser som er fulle av væropplysninger og ikke minst - websider med respekt for seg selv skriver titt og ofte om været. Trolig i et lønnlig håp om å få flere lesere og derigjennom kunne selge enda dyrere annonseplass.
Dagbladet.no er ikke noe unntak i så måte. På mange måter overgår avisen seg selv ved å ta 100% høyde for værets uforutsigbarhet. 17. februar trykker avisen følgende artikkel på nettet:
Varsler rekordvarm vår!
I artikkelen påstås det at: " 2005 blir rekordvarmt. Badebuksa kan bli mer behagelig enn finstasen på 17. mai. For ifølge meteorologene kan både vår- og sommerdagene komme ekstra tidlig i år." Videre i artikkelen hevdes det: "Noen steder har krokusen allerede tittet fram, men det vil fortsatt ta litt tid før vi får se slike blomstertepper." (kommentar til bilde av masse blomster, red.anm.) Allikevel sikres retretten med følgende utsagn:
"Sesongvarslet beregner temperaturen for de tre neste månedene sett under ett. Derfor er det umulig for meteorologene å si noe sikkert om hvorvidt varmen setter inn allerede fra mars, om den vil spre seg jevnt over de neste tre månedene, eller om vi i vår vil oppleve tidlige, ekstreme varmeperioder."
Kort tid etter, nærmere bestemt den 4. mars følger avisen opp med følgende overskrift:
Vår med kulde og snø!
I denne artikkelen, der de til overmål avbilder en person i sommerklær, samt ei stakkars bikkje full av snø og is, og med undertittlenene "Et blaff av vår" og "Mer snø i vente" proklamerer avisen freidig at våren er avlyst i sin opprinnelige form, og at alt nå er bare snø, kulde og dritt. Her er et utdrag av artikkelen: "Allerede i dag har store deler av landet opplevd et veritabelt væromslag etter sprengkulda tidligere i uka, da Røros var kaldest med 39,4 grader - den laveste temperaturen som er målt der siden krigsvinteren 1941."
Redaksjonen foreslår følgende: Hvordan det enn blir - den sikreste metoden er å stikke hodet ut av vinduet om morgenen og se. Er det fint vær: Hiv deg på sykkelen og kjør av sted. Grip dagen. Benytt den korte tiden som er. Bedriv så mye allroading du kan i 2005.
I morgen kommer et nytt reisebrev fra Oscar og Sigmunds tur til Russland. Don't miss it.
04.03.05 Endelig fredag!!!
Redaksjonens uke har så langt vært svært innholdsrik. I Tigerstaden (av alle steder, red.anm.) har det vært kurs i "Selvskading hos barn og unge." I sin iver over å nyttiggjøre seg sin nyervervede kunnskaper, kom noen av redaksjonens medarbeidere til å identifisere "tigergutter o.l." som selvskadere og potensielle suicidale. Dette er selvfølgelig ikke riktig - redaksjonen beklager denne forsmedelige fasdesen. Det er selvfølgelig ikke slik. Selvfølgelig ikke. Dog bør farene ved kuttskader under tilspikking av tresylindret motor påpekes. Her er det en hårfin balansegang mellom "villet selvskading" og direkte slurv.

Det har i samme anledning vært avholdt en svært pinlig redaktørmøte i allroad-mc. Manglende kontroll og styring av deadline og diverse innlegg i Ar spalten var hovedtema. Samt noe "villet selvskading" i form av selvpåført fyllesjuke stod på programmet. Følgende sms seanse foregikk i forrige uke, altså uken FØR dyrt og hellig lover AR - innlegg:
Webmaster: AR - inlegg?
AR - red: Gulp. Svelg. Nå skal du høre her. Jeg kan forklare alt sammen. Det er ikke skli som du tror. Det er bare... Travelt. På en måte...
AR - red.
(oppfølger, rett etterpå)		 Jeg mener... - neste uke. - da skal alt bli så mye bedre. - helt sikkert. Kors på halsen og ti fingre i nesa.
Denne svært nonsjalange holdningen førte til at redaksjonen innvilget et spontant ettermiddagstreff på gode, gamle "Scotchman" på Karl Johan. Etter inntak av et par, tre "Gammel Dansk", samt "noen ubetydelige mengder brunt" var uenighetene raskt unnagjort og detaljene glemt. Etterpå bar det, via tvilsom, offentlig kommunikasjon, til Ski, der aktivitetene på "skotten" ble gjenopptatt. Oscar sier med grumsete stemme på telefon til redaksjonen i dag at "resten av kvelden er litt uklar."
Odd ble gjenfunnet på "Asylet" torsdag kveld, og påstår hårdnakket at han "har like god kontroll på situasjonen som Krohn Devold." Redaksjonen er glad det er helg...
01.03.05 "Følelser skal dissekeres med ord..." (Bjørn Eidsvåg)
Redaksjonens ekskursjon til Rogaland har ikke gått upåaktet hen i gjesteboka. Mellom "turer i skog og mark" (paparazzi glemte kameraet i Sandnes, bilder kommer senere, red.anm.) ble det tur til en liten pilsaften i "Banken" i Sandnes søndag kveld. Dette var svært vellykket selv om Sigmund satt i Asker på jobb for NSB. Vil bli gjentatt snarest, følg med her i spalten for tid og sted.
Ut over dette har AR Odd Larsen lovet Oscar "tid til å snakke om tingene og gjenopprette de ekte, maskuline verdiene i livet" i løpet av uka. Redaksjonen skal i sin helhet på kurs i Tigerstaden og har tatt inn på et billig bakgårdshotell i Ski. På kvelden er det lagt opp til et redaktørsamling i samme etablissement, noe vil vil komme tilbake til med en utførlig artikkel. Av det vi husker, vel og merke.
Dette betyr et det ikke vil bli noen flere innlegg før fredag - i mellomtiden kan dere kose dere med et nytt reisebrev fra St. Peterburg.
Reisebrev fra St. Peterburg, del II
Dag 2. Finland
Siden vi var litt usikre på rutinene og hvor lang tid det tok å kjøre fra Helsingfors til St. Peterburg, la vi inn en overnatting i Finland. La det være sagt med en gang: Det er helt unødvendig dersom det ikke er noe spesielt du skal se på. Vi tenkte på et besøk i Helsingfors, men det ble med tanken. Med det samme vi var ute av Helsinki var det øde, skittent og trist. Vi fulgte skiltingen østover. Selv syns jeg allerede jeg så tegn til russiske tilstander, noe Sigmund var enig i. Etter en stund på en litt sliten motorvei stanset vi på en bensinstasjon. Sigmund røykte litt, vi fylte bensin og så litt på kartet. Visumet vårt i Russland var ikke før i morgen. Vi så en vei som gikk langs kysten som så bra ut. I tillegg var det en by ikke så langt unna, og det var markert flere campingplasser langs veien. Perfekt.
Til slutt valgte vi en campingplass med sandstrand, en liten restaurant / bar ut mot kysten og til en grei pris. Desverre var det ikke gress, bare grus. Da vi kom inn i baren satt det en fire, fem finner, samt noen damer der. Alle bøttet ned øl. Damene var dritings og mennene høylytte. De drakk omkring en times tid, da var det slutt på damene, de måtte i seng. Av en eller annen grunn forsvant gutta også. Klokken var omkring 14:00. Sigmund og jeg satte opp teltet i grushaugen finnene kalte campingplass. Allikevel var det greit, kort vei til toaletter og skjermende furuskog. Vi lastet bagasjen inn i teltet, og med Sigmund bakpå GS'n bar det avsted til byen. Der stanset vi utenfor et lokalt kjøpesenter. Det første som møtte oss var Alko OY, eller "Polet" som vi sier på norsk. Litt raust med reisebrennevin ble innkjøpt. I vår iver over å være på ferie kjøpte vi også en kasse øl hver. Pluss en hel haug med mat o.l.
Da vi kom ut igjen til sykkelen oppdaget vi til vår forskrekkelse at bagserommet på GS'n er noe mindre enn på en Volvo 245. Løsningen ble å stappe så my vi fikk plass til i topboks og sidevesker, resten hold jærbu'n i hendene. Tilbake på campingen' var vi svært så fornøyde. og vi sprettet resolutt opp en mengde øl. Siden vi ikke hadde plass til alt, måtte vi drikke oss ned mot det vi trodde var en passelig raus, russisk tollkvote for øl og brennevin. Kvoten endret seg flere ganger i løpet av seansen, og til slutt ble vi nok enige om at kvoten sannsyligvis var svært liten og tollerne veldig strenge, da det minket faretruende raskt på ølet.
Vi gikk bort i cafeterian og tok noen øl. Til slutt la vi oss til å sove og trodde vi skulle få noen timers rolig litt skjønnhetssøvn til morgenen etter. Jeg våknet av at regnet trommet mot teltet. Faan og, regn. Vel, en får sove videre. Det var vel egentlig bare den lille sildrelyden som gjorde at jeg ikke sovnet. En kort sjekk med Maglighten avslørte vann på vei inn i teltet. Jeg vekker jærbu'n "ØYH" "Det regner inn" Jærbu'n våknet, og vi kom oss ut. Det regnet friskt. Før vi fikk tenkt noe mer over saken ble det skybrudd. Vi løp bort til dusjehuset og stilte oss under takskjegget. Da regnet stilnet flyttet vi teltet fra den gropa det stod i og opp på en liten høyde. Deretter krabbet vi inn i teltet igjen og sovnet.
KOR I H***TE E ØLET MITT?
AAHHH!!! ENDELIG!!!
GS'N HADDE KOMPRESSOR
Dag 3, Finland - St. Peterburg.
Grensepassering med stil.
På morgenen rasket vi sammen teltet og pakket sakene fort. Nå ville vi avgårdet Til Russland. Det var ikke fritt for litt sommerfugler i magen. Hvordan ville nå dette bli? Veien fra campingen langs kysten var herlig vei. Svingete, opp og ned osv. Til slutt kom vi ut på hovedveien til grensen. Vi satte kursen østover for alvor. Kort tid etter kom vi til en svær grensestasjon. Siden det ikke var noen kø var det litt vanskelig å vite hva en skulle gjøre. Kort etter forstod vi at dette var den finske stasjonen, og at vi bare skulle vise frem passene. Vi kjørte videre. Sigmunds H-D med 1 3/4 dragpipes sa "potato potato" akkurat litt for høylytt under blikktaket. Vi dro på ut fra tollstasjonen. Livet var herlig.
FINSK SIDE
Plutselig kom vi frem til noe som så ut til å være grensen. Hjertet slo litt fortere. En svær reklamaplakat for et eller annet ukjent tobakksmerke tydeliggjorde at vi ikke lenger var i vesten. To unge menn, begge tungt bevæpnet stod midt i veien i typiske, russiske uniformer. Vi stanset, tok av hjelm og hansker, samt fant fram papirene. "Njet, njet" sa russer'n. Han ga oss derimot en uleselig lapp på russisk som han hadde skrevet noen kruseduller på. Deretter pekte han videre mot en sving. Jøss tenkte vi, dette var jo enkelt, ja ja. Vi sadlet våre tapre gangere igjen og ga på innover.

Vi kom ikke langt. Et overdådig byggverk befolket av tungt bevæpnede soldater sa definitivt stopp for videre fremferd. Kø var det også. Nå syns vi det begynte å ligne noe. Vi kjørte naturlig, verdensvant og elegant forbi køen, snek oss først inn under taket og frem til lukene. HA! Dette gikk jo lett. Frem med papirene igjen. Bort til luka. Hmmm! Ingen der? Vel, bare å vente. Vi lo litt, spøkte og så på alle de andre i køen. De så på oss. Hva de tenkte er jeg usikker på, men vi fremstod nok som ganske merkelige. Alle gliste og lo faktisk. Det var da jeg la merke til at de hadde omtrent dobbelt så mange papirer i hendene som oss. Hmmm. Merkelig.

Til slutt fant vi ut at vi fikk stille oss i køen bort til luka. En finne snakket gebrokkent svensk, og et par russere snakket engelsk. De viste oss noen skjemaer en tydeligvis måtte fylle ut. "Hvor får vi de da?" ville vi vite. "I luka" var svaret. Jeg gikk bort til luka. Fremdeles ingen der. Jeg klaget min nød til mannen i køen. Han så forbauset og irritert ut samtidig. Så gikk han bort til flere luker. Ingen der heller. Til slutt fikk han tak i en russer langt borte i et skur. Han kom fornøyd tilbake til oss og overleverte stolt skjemaene. Masse felter å fylle ut og å krysse av. På russisk!!! Ikke mulig å forstå en skvatt av skjemaet. Køen gikk fremover, det hadde kommen noen i luka. Jeg så på skemaet til mannen. det var på engelsk og russisk. Sigmund og jeg fikk låne skjemaet til mannen og fylte ut våre i en rasende fart. Da vi var ferdige var alle svært så hjelpsomme. Vi fikk komme frem i køen og ble hjulpet i luka. Jøss tenkte vi, dette var flott. Så hjelpsomme alle er. For et flott land! Jeg tror det var Sigmund som først oppdaget årsaken til hjelpsomheten. Vi stod først i køen og blokkerte enhver grenseovergang.
Alle bak oss hadde sine papirer i orden, det var bare vi som somlet med skjemaer osv. Ingen Sigmund og Oscar i orden, ingen over grensen! Så enkelt var det. Etter en luke var det en til. Grundig gransking i alle papirer på begge steder. En toller ville se i topboksen. Den var overfylt av boksøl som hold på å ramle ut. Tolleren gliste. Vi fikk kjøre. Vi var i Russland! Veien innover rett på andre siden av grensen var rett så bra. Vi kom til en bensinsktasjon, og siden vi ikke visste hvor langt det var til neste bestemte vi oss for å fylle tankene fulle. Mannen på stasjonen tok både dollar, mark og euro. Prisen? Latterlige kr. 2.- / liter.
BENSINSTASJON
Kontrollbehov
Sovjetunionen var ikke som andre unioner. Ledere i unioner var ikke som ledere i andre unioner, og veien fra Finland til St.Peterburg er definitivt ikke som andre veier!!! For det første: I det gamle Sovjet var det en viss kontroll med hva innbyggerne foretok seg for å si det midt. Dette medførte utstrakt kontrollvirksomhet etter "Alt som ikke er ettertrykkelig lov er å anse som forbudt" prinsippet. Veiene var definitivt ikke anlagt for å etterkomme innbyggernes behov for infrastruktur, men for å sørge for at Den Røde Arme samt et utall partipamper kunne kommer seg dit de ville når det passet dem.
Til å begynne med var veien ganske bra, dog noe humpete etter en stund. Den var svært bred, men ikke noe spesielt mer. Vi passerte flere gamle kontrollstasjoner som var nedlagt, de lå med et par kilometers mellomrom og i alle kryss. Til slutt kom vi frem til en av de mange bemannede stasjonene. Bevæpnet politi med mistenksomme blikk. Ikke engang den høye lyden til H-D'n gjorde inntrykk på stenansiktene. Vi kom rundt en sving og over en bro. Her var det bevæpnet politi i to knøttsmå utkikkstårn i hver ende av brua. Ingen skulle lure seg ut elvemunningen og over til Finland her nei!!!
Vyborg
Bye vi kom til var Vyborg. En gang en finsk by, nå var den delt i to, en gammel, finsk del og en ny, sovjetisk del. Rett utenfor byen gjorde veien en sving, men vi valgte å kjøre rett frem inn i noe som både så ut som og viste seg å være, gamlebyen. Gatene var belagt med brustein. Husene var utførlig dekorert. Dessverre var denne delen av byen forfallen og full av søppel, men vi så tydelig at dette hadde vært en svært vakker by en gang i tiden. Etter å ha kjørt gjennom den kom vi til den sovjetiske delen.Den sovjetiske delen av Vyborg var tydeligvis bygget på 60- eller 70- tallet og aldri vedlikeholdt etterpå.
VYBORG
Stygge blokker og dårlige veier. Vi passerte en markedsplass, den så så tvilsom ut at vi ikke ville stoppe. Etter litt frem og tilbake fant vi ut av byen og fortsatte mot St.Peterburg.
Higway from hell!!!
Den røde arme var stor. Store armeer trenger stor plass for å komme frem. Veien etter Vyborg var en vei jeg aldri kommer til å glemme. 2 og 4 kjørefelt i hver retning, hver på en 2,5 - 3,5 meter brede. På utsiden var det veiskuldre på 3 - 5 meters bredde på begge sider, god plass til å parkere tanks, lastebiler eller å slå opp telt dersom det ble litt ventetid før invaderingen. Det var radiotårn for hver mil, og det var svære rundkjøringer. Samt enorme parkeringsplasser og avkjøringer inn i tett skog. Av en eller annen grunn mistenkte jeg sovjeterne for å ha andre planer for veien enn det lokaltrafikken trengte...
Fordelen med veien var at vi kunne kjøre ganske friskt. Vi fikk unnagjort mange mil, veien forble like bred og imponerende. Det var ikke mye trafikk. Egentlig ikke så overraskende, men veien er hvoedveien fra en av Russlands største byer og til Skandinavia. Det var en del lastebiler, mange fra vest, men også en del russiske. Som alltid i øst var det salg langs veiene. Alt mulig, mest grønnsker og hermetiserte produkter på glass. Dersom en vil kjøpe dieselbesprøytede grønnsaker er det bare å stanse.
Antagelig svært billig. Veien var tydelig Den Røde Armes invasjonvei til Finland. Det skal i ærlighetens navn sies at den sannsynligvis var godt egnet til formålet. Oppmasjområde før Vyborg, troppene samles. Vyborg var en propp i systemes, men den kan jo bare fjernes på et par timer så er alt i orden.
By the way.
Etter en stund kom i frem til nok en kombinert bensinstasjon og veikro, noe som passet oss utmerket. Coca-Colareklame, plaststoler og moderne byggestil som gjaldt. På bensinstasjonen var det et par, tre vakter bevæpnet med maskinpistoler. På toaltettet var det "babuscha" (eller hvordan nå i h***te "bæssmor" skrives på russisk, red.anm.) som tok imot penger. Jærbu'n gikk på toalettet først og jeg fikk i oppdrag å bestille mat. Vel fremme ved disken studerte jeg menyen som var på ekte russisk. Nå er ikke min russisk hva den en gang var, så jeg pekte jeg på magen min, deretter pekte jeg inn i munnen og lagte "stor porsjon" tegn med hendene.
Damen bak disken smilte og sa et eller annet på flytende russisk som jeg oppfattet som "OK, stor posjon til sulten mann skal bli!" Da Sigmund kom tilbake spurte han selvfølgelig hva jeg hadde bestilt. Jeg foretok samme rituale med ham. Sigmund gliste, deretter fikk han et noe bekymret uttrykk i ansiktet. Siden han forstod at diskusjon var nytteløst ga han opp. Vi ventet på maten, når den kom var det kjøtt, "påmmfri" og noe tilbehør. Prisen husker jeg ikke, men det var latterlig billig.
Inntog i St. Peterburg
Etter denne velfortjente lunchen kjørte vi videre. Veien ble sånn passe dårlig etter hvert. Den var ikke hullete, mer dumpete. Russerne hadde tydeligvis bestemt seg for å fylle igjen alle hull med dobbelt så mye asfalt som nødvendig. Resultatet ble humper over alt i veibanen. Det var bare å venne seg til humpingen med en gang. Det som værre var, var at kvaliteten på "asfalten" var svært kritikkverdig. Den inneholdt mye olje, og ble svært glatt. Da vi nærmet oss St. Peterburg begynte det å duskregne, og veien ble såpeglatt.
Begge syklene skled og slang omtrent som på glatt is, bremsing og akselerasjon ble med ett livsfarlig. Vi seilte inn mot byen i en salig blanding av redsel, fryd og fribryting med styret, brems og gass for å holde syklene sånn nogenlunde på kurs. Verst var det for jærbu'n. Customstilling er kult, men her hadde GS'n et klart overtak.
Vi hadde fått beskjed av NORUS om å se etter en stor radiomast på motsatt siden av den elven vi kjørte langs. Når vi så kom til der elvene møttes lå det et pensjonert slagskip på høyre side. Hotel St. Peterburg lå da på venstre side. Enklere kunne det ikke bli i følge NORUS. Dette viste seg å stemme perfekt. Vi så hotellet på lang lei, og svingte elegant og på fri eksos opp foran hovedinngangen. Vi var fremme. Russia, here we come!!!
Hotell St. Peterburg - et hjem for oss, et hjem for deg...
Hele hotellet hadde "sovjetstuk" fra ende til annen. Svær, bred, overbygd trapp. Perfekt for pampelimousinene. En gedigen vestibyle. 7 - 8 heiser. I hver etasje et kjemperom med uendelige ganger i begge retninger. Trolig var det tjenere for partipampene her. Dørene var brede, tunge og solide. Vel inne på rommet var alt svært solid i massivt edeltre. Dog ikke så smekkert designet. Men, svært solid. Hele hotellet oste av gamle sovjet og partiapparat, men det var hyggelig betjening, gode senger, rent, og med nok varmt vann.
Mens Sigurd passet på syklene sjekket jeg inn og bar alt utstyret opp på rommet. "Faan så tungt det var da" tenke jeg. Flere turer måtte til før alt var på plass. Deretter var det Sigmunds tur. Samma reisa med han mens jeg passet på. Da vi var ferdige kom vi på at syklene også kunne stjeles. Inn på bevoktet parkering til 75.- NOK p.r. natt. Vi snakket lenge med fyren som jobbet der for å forsikre oss om at dette virkelig var trygt. Han lovte "ekstraservice" og vi forlot syklene. Ekstraservice ble det, det kommer jeg tilbake til senere i reisebrevet.
Vel oppe på rommet var vi svært så fornøyde begge to. Vi begynte å pakke ut. Først kom ølet frem. Pakkingen stanset opp og vi drakk litt øl. Sultne var vi og. Campingmaten kom frem. Ingen vits i å kjøpe noe vi har!!! Maten ble dessuten sikker fort gammel og sjemt, noe vi absolutt ikke kunne tillate. Etter en stund kom vi frem til at det gjaldt ølet også. I løpet av kort tid ble hotellrommet forvandlet til en campingplass men stoler, bord, øl, mat osv. Sigmund fisket opp mobilen. "De e full dekning her" nærmest ropte jærbu'n. "Skål" svarte jeg og vi drakk og spiste en stund.
BASECAMP I
VAKBUA
UTSIKT
DESINFISERT?
BASECAMP II
Neste reisebrev i serien kommer til uka, det skal handle om turen på byen i St. Peterburg, litt om forviklinger med bruer, russiske politimenn og ikke minst Sigmund og "haiketrikset." Følg med, følg med...