24.02.05 Strør Thompsons aske med kanon!!!
Vel, som om ikke Hunters liv var innholdsrikt nok, tar han i alle fall avskjed med stil og klasse. I følge Nettavisen i dag skal nemlig asken etter Thompson strøs ut med kanon!!! Jammen er det en del som målevisst jobber med å få et godt ettermæle (Her har Devold & Bondvik noe å lære, red. anm.), men dette tar vel foreløpig kaka. Redaksjonen merker seg for øvrig at enkelte journalister på redaksjonen umiddelbare fraskriver seg journalistisk ansvar som en reaksjon på gårsdagen innlegg.
Denne lekkasjen er etter vår mening minst like alvorlig som det TINE kan hoste opp - og vil bli behandlet deretter. Oppvaskmøte på redaksjonen - granskningskomite m.m. Av en eller annen grunn har paparazzifotografene unngått den helt store skandaleserien. Merkelig.
Når vi nu er inne på dette med kanon...
Redaksjonen merker seg at det stort sett går i kvinnfolkprat i gjesteboka. Dette er vi svært glade for nå i mørketiden - noe må en jo slå ihjel tiden med når nettene blir lange og kulda setter inn. Men, det går også an å se litt på andre ting en kan gjøre enne å holde lanke og å forurense ozonlaget med stinkende stearinlys med for høyt parafininnhold. Visste du f.eks. at hver femte nordmann drikker minst tre ganger i uka?
Astrid Skretting, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning, synes tallene er høye, men er ikke overrasket. Redaksjonen derimot, er svært overrasket over de lave tallene. Hvordan i all verden skulle en ellers komme seg gjennom måneder med snø, is og kulde uten mcføre?
I morgen er det torsdag - redaksjonen vil komme med en dårlig erstatning for AR innlegget...redaktøren kan forklare alt side han...det er ikke som vi tror...Det vi tror er at redakstørstanden er forholdsvis bedrevet og demoralisert...
23.02.05 Gonzojournalistikkens far er død
"Hans død ble like spektakulært som hans liv og verk." (Fredrik Wandrup, Dagbladet 22.02.05)
Den 20. februar døde Hunter Stockton Thompson i en alder av 68 år av "selvpåførte skuddskader." Hunter S. Thompson er ikke bare kjent som mannen som infiltrerte og kjørte mc sammen med Hells Angels på 60-tallet og deretter skrev boken "A strange and terrible saga." (1966). Samme Wandrup omtaler Thompson som "et enmanns, litterært korstog mot alt som er reaksjonært, konvensjonelt, borgerlig, undertrykkende og konformt i det amerikanske samfunnet." . Thopson stilte til valg som sheriff i Pitkin County, Colorado i 1970 på et mildt sagt friskt program.
Det var dog da han ikke rakk deadline og fakset inn sine rablete notater i hui og hast som de var og regnet med å få sparken, at det ble fart i sakene. I stedet for sparken ble "Gonzojournalistikken" født. Denne journalistikken kan i all hovedsak oppsummeres som at den "forkaster alle regler for objektiv journalistikk", ikke ulikt store deler av journalistene på redaksjonen i allroad-mc. Av andre, kjente bøker Thompson har skrevet er: "Fear and loathing in Las Vegas" (1971) og en bok som heter "Fear and loathing on the campaign trail" (1972) som beskriver Richard Nixon som en ondskapens og galskapens symbol. Verken Nixon eller USA's nåværende president svikter på akkurat det punktet.
Thompson utforsket rusens mange sider, og utfordret det bestående samfunnet på mange måter. Noen utpreget representant for trygghetsfacismen kan han ikke sies å være. Se for øvrig AR-spalten uke / 2004 for mer om hva vi kan vente oss av begrensninger på vår performancekunst. Du kan lese mer om Thompsons litterære verk HER!
Redaksjonen kondolerer.
22.02.05 Ny framhaldssoge.

Redaksjonen vil, hver tirsdag, i noen uker fremover presentere et nytt, illustrert reisebrev. Denne gangen fra en reise til Russland, de baltiske statene og Polen, samt litt i Tyskland. Deltakerne er Oscar og Sigmund, sistnevnte iført en H - D FXSTC "Softtail Custom." Eller bare "Harley" som vi sier. Reisebrevet antas å forlyste (?) allroads lesere henimot påske eller så. Bildene er klikkbare, og det vil ligge noen linker i teksten.

Reisebrev fra St. Peterburg august 2002. Oscar Egeberg og Sigmund Haaland. Del I
Tekst og foto: Oscar Fr. Egeberg og Sigmund Haaland (+ litt paparazzihjelp)
Reisebrev fra St. Peterburg, del I
Innledning.
Russland. Kjenn på ordet. Det oser av fordums storhet og mystikk. Legger du til litt redsel for det ukjente, brutal undertrykking og restene av en supermakt nærmer du deg vår oppfatning av vår store nabo i øst. Når en ser på kartet er det jo egentlig ikke så langt dit. Norge har grense til Russland. Vi planla allikevel å ta snarveien gjennom Sverige og Finland helt i sør, og planla deretter å kjøre Østersjøen rundt via Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland. Vi skulle besøke St. Peterburg, samtlige hovedsteder og diverse historiske steder, herunder fangeleiren Treblinka ved Warszawa. Og selvfølgelig Auschwitz - Birkenau helt sør i Polen. Denne gangen med telt, sovepose og liggeunderlag. Et treff i Estland var også plottet inn på turen.
Utstyr, forberedelser, visum.
Jærbu'n sadlet den gangen en 97 modell "H-D FXSTC" som hadde gått omkring 35000 km.Oversatt til norsk betyr dette en Harley - Davidson Softail Custom, noe som ganske enkelt betyr en Harley. 1340 cc 45 grader V-tvin, "dragpipes" (fri eksos, red.anm.) og tvilsom pålitelighet. Utette sidevesker i kledelig kuskinn og en like utett T-bag på sissy'¨n. Samt et altfor høyt customstyre.
Legger vi så til et "bikerkit stage II" i form av svart halvhjelm, mørke solbriller og ei svart H-D jakke på sjåføren er bildet komplett. ("Bikerkit I" er det samme, men uten H-D, red.anm) Risikoviljen hos Jærbu'n er åpenbart stor.
Selv hadde jeg i midten av mai solgt min kjære BMW R 100 GS PDog kjøpt en splitter ny BMW R 1150 GS hos Søren Hvalsøe i Danmark. Standardutgave, dvs. uten ABS, FID og varmehåndtak. Sykkelen hadde rullet 800 mil når vi satte kursen østover. Vi kjørte begge i skinn og hadde med regndress.. GS'n hadde originale sidevesker og en topboks fra XT 600. Hvordan vi klarte oss uten tankveske med kartmappe aner jeg ikke.
Russland er ikke et land hvor du bare kan møte opp på grensen og be om å få komme inn. Det en passe lang byråkratisk prosess for å komme inn. Ikke så veldig komplisert eller vanskelig, men en må gjennom den. Først og fremst må en ha en såkalt "invitasjon", hvilket bare betyr at noen i Russland sier at du skal dit. Det er altså ikke nok at du sier det selv. Etter å ha ringt konsulatet, som til alt overmål ligger i Oscars Gate i Oslo ble det klart at f.eks. hotellreservasjon = invitasjon, eller visumunderlag som det også kalles. Vi surfet litt på nettet, og Sigmund foreslo "backpacerhotell." Bestilling via Internett selvfølgelig. Da vi omsider fant frem, fikk booket og endelig kom frem til siden hvor vi skulle betale var det to valg:
1) Oppgi VISA eller Master Card nummer, eller 2), "Pay on arrival." Vi valgte det siste. Dessverre gikk ikke det i høysesong. Vi forsøkte noen fler hoteller og overnattingssteder. Samme resultat. Vi ikke tok sjansen på å oppgi disse numrene til en tvilsom, russisk webside. Fler søk og mer surfing. Løsningen dukket, som vanlig, opp fra ingensteds hen ble firmaet NORUS. NORUS består i all hovedsak av en nordmann fra Arendalkanten og hans russiske kone.
NORUS holder hus i St. Peterburg og foruten at sjefen sjølv jobber i Nordsjøen driver de litt turisme på si. NORUS ordnet hotell langs innfartsveien, de ordnet visumunderlag og de ga oss en del praktiske tips for turen. Grei pris ble det og. Anbefales! Et lite stalltips: IKKE (gentar: IKKE!!!) dra og lever visumsøknaden ved personlig oppmøte. Vi ville være på den sikre siden og valgte denne løsningen. Kølapp + timesvis med venting for å få utført et femtensekunders oppdrag hos noen svært dårlig engelstalende kontordamer. Oppskrytt! Mildt sagt! Benytt post.
Ut over det hadde vi ingen flere forberedelser utover at vi tok med kopier av alle papirene våre. Vi hadde hørt rykter om at myndighetene plutselig skulle forlange kopier. Siden en vanligvis ikke drar med seg kopimaskin på mctur, ble det sagt vi måtte betale blodpriser, helt opp mot USD 25.- / kopi. Vi hadde med alle kopier hjem. Et grovt kart over Skandinavia viste hovedveiene, planen var å kjøpe kart lokalt. Det får da være måte på detaljplanegging...
Kvelden før og dag 1
Sigmund kjørte fra Nærbø på Jæren til Kongsvinger via Suleskard, Setesdal og Dalen/Telemark. En opplevelse i seg selv, er en litt kjent kan en velge veien om Fjågesund og via Bø/Notodden. Sigmund lå over hos Oscar til dagen etter, litt brunt ble fortært og diskusjonene om russisk mafia nådde nye høyder. Vi la først store planer om tunge kjettinger, alarmer og gud vet hva for å holde kjeltringpakket unna syklene. Til slutt landet vi på en sykkellås fra "Europris" til kr. 79.- , den så svært så brutal ut.
Mafioso
I tillegg til den brutale fakelåsen hadde vi hver vår skivelås. Etter litt mer brunt fant vi ut at det egentlig var det samme om syklene ble stjålet, og uansett ville nok mafian'n vente til vi kom og så be oss om å låse opp mens de viste frem Kalashnikov'n under frakken. Dagen etter rullet vi ut på asfalten kl. 07:59 som planlagt. Drøye 50 mil med rette, flate og kjedelige veier lå foran oss til Stockholm og fergekaia. Dagen ble vel egentlig reddet av småveiene fra Brattberget til Charlottenberg. De gammeldagse, svært behagelige veiene i Sverige er nå ofte omgjort med vajerrekkverk til 2-1 vei. Dette betyr at det i en mil eller to er 2 kjørefelt en vei og en den andre. Så bytter det. Slik holder det på. Svært farlig for en mc. Vi tok på regntøy under et busskur en stund etter Karlstad. Det tok vi av igjen i Ørebro, og derfra var det opphold til Stockholm. Temperaturen var fin.
På kaia traff vi en finne og dama. De snakket flytende finsk. Siden vi snakket flytende norsk, gikk selvfølgelig alt greit. Vi traff også en svensk "biker" som sa at det var like greit å skru på den gamle sykkelen han hadde i stedet for å kjøpe ny. Han filosoferte litt over å bruke så mye penger på sykkel, og konkluderte selv med at det var bedre at "kompisarna" brukte så mye penger på sykkelen som de faktisk gjorde, fordi "då slapp dom å supa så jævla mycket." Seg selv sa han ikke noe om. Har kjørte forresten H-D dersom noen skulle være i tvil.
På ferga
En fergetur er ikke mye å skryte av i seg selv. Bortsett fra at ferga fra Silja Line var bra. Stor og fin, god mat, samt en svær gate midt i båten. Siden vi ikke hadde lyst til å lukte for mye fyll i tollen tok vi det pent. Sjøen var rolig, temperaturen var bra. Noen øl på toppdekket satt svært bra, stemningen var høy. Vi var på ferie, på vei til Russland! Ferge gikk innaskjærs langy forbi Kapellskjär, og vi fikk se mange vakre steder i den svenske skjärgåden. Desverre ingen ubåter på land denne gangen.
To be continued...
18.02.05 Endelig fredag!
Den fine reiseskildringen til Roy fra fjorårets siste tur har fått gode tilbakemeldinger i gjesteboka. Redaksjonen merker seg at det er spådd en varm og tidlig vår, noe vi absolutt ikke syns er feil. Les mer om dette HER! Redaksjonen merker seg for øvrig at Ola, "former known as the duke" har forlatt sine kjepphester "Less is more" og "Ein Volk, ein Reich, ein Zylider" til fordel for tosylindret motorsykkel. Det kommer seg sier nå vi...vinkelen mellom sylindrene er enda litt feil, men det kommer seg... Til slutt kan vi ta med at Sigmund skal på "køntrifestival" i helga, i følge ham selv "med hytte og greier." Redaksjonen vil rette en advarende pekefinger i sakens anledning, og avventer fyldig referat fra arrangementet...
Ola og Natalie, redaksjonens konsulent i "fritysk."
16.02.05 Til høyre ved postkassa...
Av Roy Stenbråten
Lørdag 30. oktober 2004. Sola skinner og det er +3 Celsius. Barna er kjørt til kamerater og far er hjemme alene. I dag skal det monteres og loddes rør, slik at den nye sentralfyren kommer i drift før kulda setter inn for fullt. Eller…? Knakende fint vær i dag ble det sagt, lav sol, grei temperatur, tørre og fine veier. Kanskje jeg heller skulle…? Ja, for f…, dagen er jo som skapt for en MC-tur.
Lodde rør kan jeg gjøre en annen dag…hmm, den begrunnelsen er for så vidt brukt ved flere anledninger tidligere i høst…Inn med bilen i garasjen, ut med MC'en. Sykkelen startes og forlates på tomgang på midtstøtta mens far går inn for å skifte bekledning. Med visshet om at dette var riktig disponering av dagen kommer ullundertøy, foret gore-tex-dress, støvler, buff, hjelm og hansker på plass. Døra låses og jeg skrever over sykkelen. Med et lite vipp med stortåa i bakken, så er begge hjulene på moder jord og støtta oppe.
Motoren er snart i normal arbeidstemperatur. ABS-lampene blinker, men slokner så fort hjula kommer i bevegelse. Etter at blybatteriet ble byttet ut med et hawk gelebatteri, så er det slutt på absfeilmeldingene som skyldes for lite startstrøm. Inn med ettan og det skyver fint av gårde oppover bakken til postkassa. Her tar vi til høyre. Det er slutt på den tiden da jeg tok til venstre ved postkassa. Da var målet å komme seg ut på asfalten fortest mulig. Dog ble det en mil med grus før asfalten tok over. Da var det uaktuelt å reise ut hvis det var våt grusvei. Da ble det vasking og chrompussing etterpå, må vite. Det kan være gøy å pusse chrom mens snøen ligger, men når sesongen er inne så skal felgene gå rundt med bakkekontakt isteden for å pusses. Softcustom perioden varte i 6 år. Som "återfalls-knutte" ble det en japansk soft-custom i -97 med stor vindskjerm. Var jo snart 40 år og hadde bare tenkt å kjøre pent...
R-sykler var for farlige og offroad-lignende syker var ikke noe fine å se på. Customtrenden var i framgang og gliding i solnedgangen så jo både behagelig og macho ut... Den brukt-importerte softcustomen var kjøprt usett fra USA med stor touringkåpe, radio og instrumenter og var verken custom eller touring. Jeg leste mc-blader og kjørte over min og sykkelens evne etterhvert. Hadde noen "nesten-ulykker" i svinger, ikke så mye p.g.a. hastighet, men p.g.a. hilsing. Var så opptatt av korrekt hilsing at jeg slapp styret med venstrehånda nærmest i refleks…
Med stor kåpe så ble det en arm-bevegelse omtrent som når Norge slo Brasil i fotball. Favorittasfaltveien var det flere som hadde oppdaget og det ble mye kjøring med en hånd…. Men det ble en fin periode med korte etapper i fint vær, noen ferieturer til vestlandet og mye kaffe-drikking. Det blir mye MC-prat, titting, pussing, kaffedrikking og færre mil med kjøring når man har "korv-kiosk-sykkel". Dog finnes det unntak. Søskenbarnet mitt, vi kaller ham Håvard, kjørte samtidig 2000 mil om sommeren på Virago.
3. og 4. giret, kjenner den friske høstlufta sive inn forbi det halvåpne visiret. Det bærer pent av gårde på grusen ned mot Varalddammen. Over dammen videre mot Varaldskogen. Sesongen for villmarkscamping er over og de 30 camping-vognene er tatt hjem i vinteropplag. Plassen er tom og forlatt. Inne på Varaldskogen dukker det først opp en Land Rover parkert som blikkfang i en skråning, så en elgjeger med geværet i fanget. Kan ikke for det, men jeg er ikke komfortabel med jegere som posterer langs veiene. Får alltid en ekkel følelse av å få ei kule i ryggen. Hvor kald og rolig er jegeren hvis elgen dukker opp i veibanen i min retning rett etter at jeg har passert? Eller hvis jeg kommer litt raskt rundt svingen? Jeg gasser friskt på 4. giret når jeg passerer jegeren. Bakhjulet spinner, grusen spruter og bakenden danser lett. En enkel manøver som ville gitt harahjerte på customen. Nå, en herlig følelse som døyver tanken på at jegeren løfter geværet.
Trolig hadde jegeren og jeg ulike tanker om denne passeringen…. Snodig det der med gassing gitt. Når du virkelig føler deg som konge på veien, uansett kjøretøy, og viser litt "muskler" så er det ganske stort sprik i oppfattelsen til deg og tilskuerene. Når jeg tror de viser tommeltotten etter en frisk passering så er det i virkeligheten langfingeren de viser, mens de tenker noe som ikke egner seg på trykk.. Apropo fingre, det er litt kjølig, så jeg slår på varmehåndtakene. Kjekt utstyr som gjør nytte for seg hele året.Bommen passeres og vi er i nabolandet. Forbi sommerstedet til Petter Solberg sine svigerforeldre. Her fortsetter de fine grusveiene nærmest i alle retninger. Jeg skal mot Gräsmark og får highspeed grusvei til villsvinsrestauranten Tvällen. Herfra er det svingete og dårlige partier med oljegrus til Gräsmark. M.a.o perfekt for en off/on/enduro sykkel. Velger en grusavstikker siste mila og passerer Gräsmarklägret. Her hadde tigerguttene samling for kort tid siden, men det synes ingen spor etter dem nå lenger. Følger veien til Brandsbol og videre mot Lekvattnet.
Kjører opp på en kraftverkdemning og tar en kort pause. Tenker over hvor mye finere MC-turer det har blitt etter at jeg byttet til denne sykkeltypen. 5-mils-etappene har blitt erstattet med 15-mils etapper. Bor grisgrendt og har flere hundre mil med grusvei i nærmiljøet som ligger og venter på å bli brukt. Årlig kjørelengde er tredoblet etter sykkelbytte tross av at fritiden har blitt redusert. Eneste ulempen er at den føles for tung til å kjøre hele året med. Sesongen har likevel blitt lengre enn tidligere. Her tørker ikke grusveien opp før i slutten av maimåned.
Nå tas sykkelen frem så fort isen har gått ved påsketider. Har fått mye mer vei å kjøre på og kjøring kan utføres i alle typer vær uten å tenke på at chromen blir matt og felgene må vaskes. Man slipper å diskutere finish og lærimpregnering og kan glede seg over å kjøre isteden. Langt fra radarkontroller og korvkiosker. Jo da, en spesialkorv med mos och hakkad gurka i Torsby iblant er ikke å forakte. Og jeg studerer gjerne pene og rene "Harley-kopier" med lav kmstand mens korven fortæres. Kunne gjerne hatt både C3, Monster og RS jeg, men når jeg bare har råd til en sykkel så må det bli en GS…
Snodig dette med valg av kjøretøy i forhold til behov. R1100 GS'en som jeg kjøpte av en tysker 70 mil ned fra Kiel med asfalt på alle kanter hadde kjørt 380 mil på 8 år og den så ikke ut til å ha hatt grus under hjula. Nå om dagen er det våt is på grusveien og jeg lirker meg frem med Mondeo uten antispinn på piggfrie dekk. Når jeg kommer til jobben i Oslo så parkerer jeg ved siden BN-registrerte SUV-biler med piggdekk... Skjønner dem godt jeg, hadde jeg hatt råd, så hadde jeg hatt en jeg og…
Ferden fortsetter videre via Lekvattnet-finnegården Ritamäki-Bogen-Mitandersfors-Helgeboda-Kjerret-Brødbøl-Karterud-Larsmovangen-hjemme. 24 herlige mil i høstsol og frisk luft. Det ble den siste svippturen i 2004, men den er frisk i minne fortsatt. Over 3 md. har gått og den grønne vinteren gjør det ikke enklere å ha PMS (Parkert Motorsykkel Syndrom). På 2 hjul messa i Göteborg er besøkt og våren er i sikte. På tide å sette av noen timer i stallen en lørdag til ventiljustering, oljeskift, bremsevæskeskift og batteri-lading. Livet byr på litt av hvert, og noen ganger er det all-right…
PS. Hva med sentralfyren? Jo da, den er i drift den også, litt forsinket, men tror du jeg angrer…?
HSB (Han Som Bestemmer)
15.02.05 Feilsøking for ølproblemer...
Redaksjonens søndag var svært preget av en irriterende og plagsom hodepine. Siden ingen trolig vil finne det sannsynlig, (selv om det er helt sant, red.anm.) at dette ikke har sammenheng med øl eller andre nytelsesmidler inneholdende alkohol, hopper vi rett over til temaet øl. Det skal ikke underslås at allroadere innimellom lesker stupen med litt brunt. Det skal heller ikke underslås at leskingen fører til en og annen pinlig episode - både i klubbsammenheng og i andre situasjoner. Men, fortvil ikke. Redaksjonen har igjen surfet på nettet i beste arbeidstid og funnet en side som etter vår mening gir svært gode løsninger på en del av de trivialiteter en pådrar seg i alkoholens favntak. Klikk på bildet til venstre for å komme til siden med gode løsninger for ølhunder.
Ut over dette kan redaksjonen love noe tettere oppdatering av sidene i ukene som kommer. Bredbåndslinja virker og mailene med stoff til sidene strømmer inn til redaksjonen. (ironi) Vi vil bl.annet komme med en flott turskildring fra fjorårets siste tur.
En liten gåte til slutt: Hva slags motorkonstruksjon har WRC bilen til Petter Solberg?

1) Tresylidret, tverrstilt rekkemotor?
2) 90 graders V - tvin?
3) Boxermotor med veivakslingen i kjøretøyets lengderetning?
4) Ensylindret motor?
Som en liten kuriositet kan det nevnes at BMW GS serie har boxermotor med veivakslingen i kjøretøyets lengderetning...
14.02.05 Gratulerer med seier i Sverige Petter Solberg!
11.02.05 Endelig fredag.
- Redaksjonen har, etter ukens oppvaskmøte, bestemt at for fremtiden skal alle innkjøp til IT avdelingen underlegges EUs strenge anbudsregler. Dette skal etter sigende gi rimelgere priser og bedre tilbud.
Vår lokale forhandler, Microtec på Kongsvinger vant anbudet på trådløst nettverk til redaksjonen, ikke minst takket være vårt glede medlem Vegard Myrli (BMW R 1100 GS)
I helga er det stille på redaksjonen, Odalsenduroen er dessverre avlyst. Ta det pent, drikk opp ølen og husk på å samle bonuspoeng til sommeren folkens.
10.02.05 Nytt innlegg i framhaldssoga "Absolute Rubbish!"
Klassekamp
"Jeg har støtta streika tel heismontøra!" Det er AR-redaktøren på tråden. Vi har ringt for å utbe oss forklaring på manglende innlegg. "Ja, nå er vel ikke du akkurat heismon…", prøver vi oss. "Sollidaritet! Vi prolletara må stå sammen! Jeg skal fortelle deg en ting..", Ar-redaktøren freser. Fyren har åpenbart trent på doble konsonanter og a-endinger, en reminens fra 70-tallet. Men, proletar? Vi har slått telefonen over på høyttaler og alle i redaksjonslokalet rister oppgitt på hodet. Vi vet så inderlig godt at mannen lever et dekadent og småborgerlig liv i en av hovedstadens forsteder. Vi vet også av smertelig erfaring at når AR-redaktøren skal "fortelle oss en ting" så tar det tid. Vi går og setter på kaffen.
Vel tilbake rekker vi å få med oss: "..og før vi veit ordet av det så er vi freelance journalista erstatta av billig polsk arbeidskraft." Selv AR-redaktører må trekke pusten i blant, og vi benytter anledningen til å spørre om vår bestilling på et stykk artikkel om høykultur er klar til publisering. "Høykultur? Hva f…, ekke det sånn som bønder, prinsesser og andre hesteinteresserte holder på med?" Mannen er litt spakere, men like frekk. Et øyeblikk overveier vi å forklare forskjellen på ordet 'høy' i agral sammenheng og ordet 'høy' i kulturell sammenheng, men vi har ikke hele dagen så vi nøyer oss med - i en lett oppgitt tone - å spørre om HVA han har skrevet om. "Harrytur til Sverige. Det er det eneste vi prolletara har råd til." Harrytur? Sukk samt stønn. Vel, vel, om du gidder å lese vrøvlet så kan du trykke HER!
08.02.05 Redaksjonen tilbake på nett!
Selv om bredbåndslinjen ble levert for en uke siden er ikke redaksjonens overgang til nye lokaler helt smertefri. Den nyinnkjøpte, trådløse routeren ville plutselig ikke snakke med redaksjonens nye DELL. Som om dette ikke var nok hadde AR - redaktør Odd nettopp sendt et nytt innlegg, denne gang innen fristen. Innlegget vil komme på torsdag denne uken.
På toppen av kransekaka kommer redaksjonsmedlemmenes noe utsvenende livsførsel inn fra venstre i form av utilbørlige forsøk på å være en del av landets kulturelite og menge seg med operagjengere på Vestlandet.
Det har vært oppvaskmøte både med IT avdelingens direktør, leder for HR og samtlige avdelingsledere etter fadesen. Det er lovet bot og bedring i ukene som kommer. La oss se om dette føles opp i praksis sier nå vi...
Uansett...i helgen har det vært møte i Rogalandsgruppa...Oscar og Sigmund ledet med stø hånd ( i alle fall i en periode, red.anm.) øldrikkingen i Sandnes fredag. Lørdag var Sigmund og en eller anne cowboykopis alene i "Huset på prærien" på jæren. Utfallet av dette er i skrivende stund uklart.
Odalsenduroen går også en usikker til i møte...vi har sakset følgende fra websidene til arrangementet:
Oscar skal på møte der onsdag kveld, det vil da trolig bli tatt en endelig avgjørelse om arrangementet vil gå som planlagt.