Untitled Document

31.08.04 Det gode liv

I helgen reiste Oscar, Ola, Geir, Anders, Sigmund og Jonas (broren til Sigmund) til Sørlandet. Der fant de det gode liv, bokstavelig talt. Dette kommer vi tilbake til litt senere i reiseskildringen.

Fredag ettermiddag møtte vi opp som avtalt på Esso, Høvik kl. 17:00 sharp. Vel, Esso og Esso fru blom. Det som en gang var en stolt tigerbutikk var redusert til en spøkeslseby med tomme lokaler og uten pumper. Hvorfor i all verden de annonserte etter medarbeidere med "tiltredelse snarest" er en gåte for redaksjonen...

Det som dog var tilstedeværende var regnet. Det regnet jevnt og trutt, og mens vi ventet på tigergutt stilte vi oss under taket på nabohuset. Her hold tre "fjortisjenter" hus, hvorav i alle fal ei hadde drukket omkring en halv Ringnes, noe som medførte radikal atferdsforandring i retning av skrik og skrål, ustø gange og overdreven optimisme og tro på egen fortreffelighet. (noen som kjenner seg igjen, red.anm.)

Uansett, jentene var hyggelige nok, og siden den enorme megden øl var uoverkommelig forbarmet Oscar seg over den siste ringnesen som han resolutt puttet på innerlommen med bemerkningen "kjekt å ha."

Etter å ha sendt Anders avgårde først, han hadde jo vesker på, ble det bestemt at Geir skulle lede an i følget. Han hadde et sett med GIVI på siden av tigergutten, og siden køen var omtrent stillestående i regnet, tenkte vel et lyst hode at turen til Drammen ville gå i sneglefart blant bilene. Så feil kan man ta!!! Mannen er jo splitter pine gal!! Full fart mellom køene i en hastighet som vil gjøre enhver køsniker på mc grønn av misunnelse. Om det er fordi fyren er et kjent innslag i trafikken i Osloområdet, og derigjennom kjent for uvøren atferd, eller om det var vissheten om at et møte med tigergutt kunne bli skjebnesvangert for bilistene som gjorde susen vet vi ikke. Det vi vet er at selveste Moses trolig ville blitt imponert over evne til å få ting til å "vike til side, om nødvendig stoppe for ikke å hindre øvrig ferdsel." Og den mannen er som kjent ikke borskjemt når det gjelder å få til vei i vellinga

Etter en kort stopp på bensinstasjonen i Lier la vi avgårde over drammensbrua. Sideveiene mellom Høvik og Drammen er oppskrytt, så vi valgte E18 til Skoger der vi svingte inn på gamleveien til Sande. En må jo ha med seg hele Hanakleiva på en slik tur. Her overtok Oscar føringen, da han hadde en allroadrute til Arendal klar på GPS'n .

I nedoverbakken på andre siden av Hanakleiva svingte vi av til Hillestad. Kjempefin asfaltvei. Ved Hillestad kirke er det til høyre. Her kom første, store tilbakeslag i gruppa. Geir kom med følgende spørsmål: "Hvor langt er det til bensinstasjon?" Stønn og pust!!! Hallo!!!!! Her har vi akkurat stoppet på en, hjelpe og trøste. Etter en magisk fingring under tanken påstod Geir at tigergutt skulle gå mange flere mil uten problemer. Noe som viste seg å stemme. Litt mindre regn i Vestfold enn i Oslo.

Avgårde mot Tønsberg, og ny avkjøring til høyre rett etter rundkjøringa. Nedover nye, svingete veier, vekselvis grus og asfalt, via et par ukjente plasser og "Gregershullet" til Kjær, der vi stakk innom Arve Johnsen med litt ting og tang Oscar hadde med. Videre til Vivestad, og bakveien via Høyjord til RV 306 over Lakstjønn til Hvarnes. Deretter oppover Lardal. Tanking på Shell. Regnet startet på ny med enda mer energi enn sist.

Oppover fra Lardal mot Siljan var det nylagt asfalt. Det var det flere steder, men denne var GLATT!!!! Ola sladdet seg ut av svingene mens Oscar "haulet" avgårde på TKC 80. Hui hvor det går!

I Skien økte regnets intensitet, og på rødt lys regnet det oppover fra asfalten. Men, en blir bare våt av regn, det er ikke værre. Full fart oppover mot Geiteryggen og så svingte vi av mot Drangedal. Gruppa holdt grei hastighet i regnet, ikke for fort, ikke for sakte. Ved Toke, omtrent midt mellom Skien og Drangedal hadde det sluttet å regne, og vi tok en kort stans. SMS ble sendt til Ivar om at vi hadde igjen omtrent en times tid å kjøre.

Etter Toke ble det virkelig klasse over veivalget, og mørket senket seg. Fint med Oscars to ekstralys på GS'n. Grusvei mellom Neslandsvatn og Gjerstad, samt mellom Gjerstad og Vegårdshei. Her delte gruppa seg litt opp. Oscar i front på med Ola på Duken hakk i hel. "Det er lett å la seg rive med" er vel en god beskrivelse av hastigheten på grusveiene, selv om det ikke gikk fortere enn at vi sånn nogenlunde hadde kontrollen dersom vi skulle møte noen. På et tidspunkt oppdaget Ola følgende: "det ble svarte striper etter begge hjula til Oscar, det var da jeg forstod at han bremset for noe seriøst." På kryss og tvers stanset Ola i veikanten på Oscars venstre side. Da så han dem. Rådyrene Oscar hadde skrubbet "seriøst" for.

Etter at faunaen var jaget ut av veibanen måtte vi jo ta igjen det tapte på denne beklagelige forsinkelsen. Full fart, oppover heia. Over en bakkekul stod skogens, og nå også veiens konge, og glodde på oss på tvers i veibanen. Heldigvis rører det seg litt mer der i gården enn i f.eks. saueskaller, så dyret tok raskt bena fatt og forsvant innover furuskogen. Guttaboyz bestemte seg for å vente på de andre med kommentaren "Dette er jo helt vilt!"

Etter denne episoden gikk det litt saktere, og vi kom etter hvert inn på fin asfalt igjen. Mot Arendal bar det allikevel i fint driv. Vi måtte inn på E18 ved Fianesvingen, og det gikk vel ikke mer enn 800 meter før første UP bil stod i veikanten og spanet. OK, ruta tok av fra denne ubrukelige veien etter et par kilometer, og vi var igjen på G.

Nedover mot Arendal langs nordsiden av Tromøysundet. Oscar hadde bedt GPS'n om ikke å være smålig i valget av veier, men derimot finne en riktig spennende rute til oss. Det hadde den gjort med glans, og med slik iver at de siste 500 meterne gikk i forrykende fart gjennom gågatene i Arendal frem til MC parkeringen der vert Ivar, veiviser Per, samt Sigmund og Jonas ventet.

Etter en kort mobbing av veivalget med påfølgende diskurs, sadlet vi igjen passgangerne og satte kursen hjem til Ivar. Det ble det parkering i garagen til alle syklene, og inne ventet Gjertrud ved det gedigne langbordet med en DIGER kjele med ertesuppe, samt en uhorvelig mengde rundstykker til alle mann. Praten gikk lett, og øl, vin m.m. kom på bordet. Dårlige, gamle vitser ble fortalt som seg hør og bør, og kameratslig mobbing ble foretatt.

Dagen etter startet vi opp med en frokost minst like gedigen som middagen kvelden før. Vi smurte niste og dro for å tanke. Deretter overtok Per som guide på utrolig fine sørlandsveier. Her kunne vi ikke kjøre så fort, noe som medførte at vi fikk se litt på omgivelsene. Den ene sørlandsidyllen avløste den andre, og før vi visste ordet av det stod vi på et sted der Geir hadde tilbrakt sommerene som guttunge. Han la ut om handelsbua der det i dag var garasje, samt om ørreten han tok bak båthuset "på naustet der."

Geir påstod han visste om enda finere steder på Sørlandet. Selv om gruppa var noe skeptisk, stod Geir på sitt. Etter en rundtur oppe i heia og innhandling av kveldens grillmat og drikkevarer, kom vi endelig dit. Et ubeskrivelig sted. Se for øvrig innlegget av 30.08.04. Redaksjonen er imponert.

Etter dette forlot vi kyststripa og kjørte innover i landet. Suverene sideveier via Vegusdal og Øvre Laurak, og vi kom omsider frem til Dølemo. Der var det marknad, og vi kom midt i en Jan Teigen konsert, og låta "Bli bra igjen." Etter denne psykedeliske opplevelsen dro vi videre til til Simonstad. Her ventet "Det gode liv."

"Det gode liv" er filosofien til Terje Steinsland som driver gård og turisme i Simonstad. Han har en rekke utleiehytter, en av dem fikk vi benytte mot et latterlig vederlag. Terje har en flatbunnet pram med partytelt og langbord som han kjører rundt på Nidelva med. Vi fikk være med på en tur oppover (eller var det nedover?) på elva en times tid før vi kom frem til ei hytte i en stille vik. Her var alt en trengte for å grille, drikke opp restene av ølet fra i går og fortelle enda fler og dårligere vitser. Været hadde vært strålende hele dagen, livet lekte.

Terje viste seg å være et oppkomme av historisk informasjon og gode historier, samt en hel del rødvin. Etter en veeeldig lang stund med forsøk på fortæring av et ukjent antall griser, senket roen seg til slutt. Muligens har Anders en liten klage på senga, den bestod av et ukjent antall gulvplanker med et laken på.

Dagen etter dro Oscar, Anders og Sigmund av gårde først. Hvordan det gikk med resten vites ikke, men Geir er observert på en altfor liten sofa snorkende i vei. Oscar har levert GS'n sin til MC-huset Nydal for en "forsiktig optimalisering" slik at alt skal være klart til GS treff og Istanbultur i september.

Om en skulle oppsummere denne helgen får en vel si som Anders Dihle i et filosofisk øyeblikk: "Det jeg liker best med denne klubben er at den har fokus på kjøringa." Ja, hvor skulle fokus ellers være?

- Redkasjonen vil rette en stor takk til Ivar og Per for tilrettelegging og guiding. Uten deres gjestfrihet, kontakter og organsisering ville turen til Sørlandet blitt på langt nær så bra. Vi håper at vi kan komme tilbake neste år.


OPPSTART I KØ OG REGN	HOS IVAR	LANGBORDHYGGE	TEAM TAFATT?

SØRLANDSIDYLL I	SØRLANDSIDYLL II	SØRLANDSIDYLL III	SØRLANDSIDYLL ?

DET GODE LIV I	DET GODE LIV II	DET GODE LIV III	DET GODE LIV IV

TUROPERATØREN	TERJE	1172 GR FLINTSTEK	THE END
SISTE - SISTE - SISTE
Rystelsene etter helgas allroad happening ga dette resultatet bare et drøyt døgn etter at Egeberg & Co hadde sladdet seg gjennom gågata som sedvanlig mot alle skiltregler.Typisk nok var det betimelig å legge skylden på GPS-en. Se bildet HER!
Med vennlig hilsen Ivar Evensen

30.08.04 Southern Comfort avsluttet.
Grunnet en pågående sympatistreik knyttet til foreningen "Gamle og overbetalte heisemontørers støtteforening" er reportasjen fra overstående arrangement utsatt til i morgen. Redaksjonen velger allikevel, uten å ha mottatt den skriftlige dispensasjonen fra "foreninga" å publisere et av arrangementets absolutte høydepunkter: Treminuttersbesøket på parkeringsplassen for heisefirmaet "Reber Schindler Heis A/S" et eller annet gudsforlatt sted langs den ellers så fine ruta vi kjørte. Bra forslag det der Geir, bra forslag!!! Uten deg kunne vi lett ha kommet i heisen alle mann.
De som har bilder fra turen bes sende disse til webmaster ASAP!

27.08.04 "Southern Comfort" går av stabelen i helgen

Er du en av de som har mottatt sms om dette arrangementet? I så fall vet du også hvilket sted vi skal møtes på kl. 17:00 som avtalt.

Så langt er det Oscar, Anders Dihle, Geir og Anne, Ola, Sigmund og Jonas, broren til Sigmund som er med. I tillegg til vert Ivar og kjentmann Per. Turen inneholder overnatting i skjærgården, det er truet med fiske oppå heia, og det står rakfisk på menyen. Utførlig reportasje følger til uka. I tillegg ligger det flere medlemssøknader på vent. Er GSX-R 750 en allroader? Er Michelin Pilot slicks egnet i gørra? Kan man kjøpe GS for penger som skulle gått til oppussing av badet? Dette og mere til får du svar på til uka.

Enn så lenge kan du klikke deg inn HER! God helg, drive fast... osv.

26.08.04 Allmennkunnskapen

Gårsdagens statistikk om allmennkunnskapen blant verdens folkeslag i går var begredelig lesing. Står det virkelig så dårlig til? Redaksjonen er av den oppfatning at 15 rett er et minimum av kunnskap en bør besitte. Helst over 18. Alle landene SKAL være rett.

Siden ivrige leksinkonselgere ser ut til å være en klart utdøende rase, og i et anfall av ønske om generell folkeopplysning har redaksjonen funnet frem til et par websider som kanskje kan være av interesse for de som ønsker seg kunnskaper ut over 4. klassenivå.

Dersom du ønsker å se hva menn er skikkelige gode på, klikker du HER!

Dersom du ønsker å se hvordan du skal "piffe opp" den halvdøde festen du skal på, klikk HER!

Dersom du ønsker å finne ut hvor mange slags Magne det fins, klikk HER!

Dersom du ønsker å komme deg til H****E ut av denne suppa, trykk Ctrl+Alt+Delete!!! Eller trykk HER!

25.08.04 Nå må redaksjonen slutte med barnslighetene!!!

Gårsdagens innlegg avstedkom ikke de helt store reaksjonene som redaksjonen hadde håpet. Kanskje medlemmene (og andre, trofaste lesere) har henfalt til den totale apati? Vel, det er neppe sannsylig. Ikke deler de pengene etter skrikstuntet heller. Det eneste skriket redaksjonen kan komme på i farta er etter sjokket over at et sentralt redaksjonemedlem har blitt jaget ut på gressmatta foran en gressklipper...Hva gjør men ikke for noen skarve bonuspoeng???

Mener du derimot at du er av den glupe utgaven kan du forsøke deg på en liten kunnskapstest i regi av National Geographics. Redaksjonen er av den oppfatning av at alt under 20 av 20 her er lavmål. i alle fall om du skal kunne kalle deg en opplyst allroader. Ta testen HER! (og send gjerne inn resultatat til redaksjonen sammen med en hel del selvskryt)

24.08.04 Nå må leserne slutte med barnslighetene!!!
- Dersom du tror bildet i gjesteboka lagt ut av "Geir" er bløff tar du feil. Bildet viser Oscar umiddelbart etter en prøvetur med Kjell Bencsiks Triumph Tiger 955i på Vormsund forrige onsdag. Besktivelsen "psykisk ustabilt menneske" passer vel ganske godt etter en tur på en slik innretning...
Det som er ganske morsomt er å harselere med andre. Det sies at navnet skjemmer ingen, men det går i alle fall ann å ha det litt moro med andres navn og på andres bekostning. Selveste NRK har en spalte som heter "Alltid moro." Redaksjonen har lurt på om det kanskje henspeiler på å kjøre GS, men vi er ikke helt sikre. Det vi er helt sikre på er at det en mange rare navn der ute. Hva sies om "Stephan Busemann", "Mr. Buksa" eller firmanavnet "Alkis Travel?"
Tror du dette er oppspinn og rent tøv? Den gang ei. Les mer HER!

23.08.04 Alle gode ting er tre...

http://www.triumphtiger.net/

OK Geir, du har fått linken din. Avblås torpedoene, oppdraget er over. Redaktørens familien og redaktøren vil ut av det hemmelige skjulestedet. Han er også i ferd med å få store problemer med å forklare hvorfor jeg plutselig sporløst forsvinner på jobben. Vis medlidenhet Geir, hører du avblås!!!

- Redaksjonen håper på forståelse for at ting kan ta litt tid. Vi beklager at linken kommer lovlig sent, men til vårt forsvar skal det sies at vi først måtte undersøke de nye jordbruksreglene etter EU utvidelsen i sommer før vi kunne ta sjansen på å reklamere for tresylindermaskiner.

19.08.04 Mange fine "jern" part II

Det er ikke bare i Alvdal de tar seg enliten trilletur i ettermiddagssolen. (ettermiddagssolen??? red.anm!!!) På Vormsund, omkring to mil øst for Kløfta langs RV 2 er det et mini "Tyrigrava" hver onsdag. Samt, mini og mini fru blom. Selv om Tyrigrava er større kan det være utolig mange sykler på Vormsund en onsdagskveld.

Utvalger er som på "grava", alt fra siste skrik i YZFRGSXZZRRR til classicracere, klassiske japanere, og veteraner. Samt alt mulig derimellom.

Redaksjonen var en tur innom i går kveld, og jammen var det ikke et par vedmaskiner innom også. Imponerende. Men så er det jo også god asfaltvei dit da... Det som allikevel imponerte mest var det utrolige antall allroadere som møtte opp i sola. Kjell Bencsik kom helt fra Brummunddal for å sitte på harde trebenker og drikke kaffe til kr. 15,- p.r. kopp. Vi er imponert! I tillegg var Odd Larsen der, Trond Holter, Morten Opseth og Geir Løkke. Samt en "skapallroader" ved navn Sondre fra Nord - Odal. Etter hvert kom Oscar tuslende inn og bråstoppet med Adventuren.

Av de ikke fult så imponerende unnskyldningene redaksjonen fikk servert fra de som med stor iver forsøker å unngå og kjøre mc sakser vi følgende sms'r: "Har ilagt meg selv indretjeneste, skal klippe plenen" Vegard M. "Ja jeg blir gjerne med, men trolig noe seint nå. Mobilen lå i lomma." Frode N kl. 20:12 "Skal møte en fyr på Tyrigrava" Anders Dihle. Kiss sendte like godt et bilde av hva HSB hadde planlagt for ham i kveld. Se bildet HER!

Odd Larsen forlot forresten selskapet med følgende uttalelse: "Timing er viktig. Ved å dra nå kommer jeg ikke for sent hjem, allikevel så sent at det er for sent for HSB å be meg gjøre noe hjemme." Hard act to follow Odd.

Redaksjonen publiserer noen avslørende bilder. Hva sies om Oscar på Tiger??? Eller: Når så du sist en strøken Yamaha LS2? State of the art i -78.


KREMEN AV NORGES UNGDOM...	ANTIKVITETER OG SNURREPIPERIER	STRØKEN LS 2

TIGERGUTT???	MYE FINT HAR HATT TRESYLINDRE...	SKOLEPATRULJEN VAR PÅ PLASS

18.08.04 Mange fine "jern."
I de siste dagene blitt presentert opptil flere customsykler i gjesteboka på allroad-mc. Redaksjonen er imponert over sykkelbyggernes oppfinnsomhet, men, de kunne bygge "jern" i Norge og.
NRK har kåret årets veteranmoped i Hedmark og Oppland. Vinneren var en T-Hervold årsmodell 1931 på 74 ccm fra Øglænds sykkelverksted i Sandnes. Mopeden fins i Alvdal, og skal være Hedmark og Opplands eldste kjørbare moped i følge NRK HO. - Redaksjonen, som ellers ikke lar seg imponere av nymotens oppfinnelser, gratulerer vinneren, og tenker med skrekk og gru på alle mopeder som var til salgs for en 100 - 200 kroner på 70 - tallet, men som nå for lengst er kjørt i filler og havnet på dynga.
BRITISH RACING GREEN?

17.08.04 Stemmningsrapport fra fra allroad-mc cruising avdelingen.
Fredag 5 aug, 2 stivramme Panheads, 2 lang gaffel chopprere, 1 Kawa 750, 1 Speed triple. Felles avreise fra Lillyhammer oppover Gdalen, tok av på Ringebu for å kjøre ringebufjellet til Hjerkin. Da begynte det å regne ganske heftig(de som har kjørt skjermløst i regn vær når mørket senker seg med pottehjelm og solbriller vet at da det får lagt seg møkkavann på begge sider av brilleglassa, bør en ha muncho grande cojones, og god teft får å vite hvor veien går). De fleste i reisefølget opprettholdt en fin styrefart som lå imellom 110-130kmt, og husket og hoppet rundt svinga i fin allroad stil, mens det engelske innslaget emnte at "Di er spik spenna gærne"
Lørdag 6 aug rolig dag med Charity run fra Klæbu til TRD sentrum med på følgende TNT konsert, som vi var på i dens helhet. Etterpå var det brakparty hos Sprengstart MC Søndag 7 aug. Rolig tur Klæbu Odal`n i perfekt vær, d var genserføre hele veien. Mandag 8 aug Duke day. Rolig tur fra Odal`n til Råholt, der det var bensinfylling og nullstilling av trippteller. Turen vidre gikk via Roa-Hadeland-Hønefoss-Kongsberg-Notodden-Seljord-Dalen-Valle-Lysebotn. En tur på 428km som i sann Allroad ånd gikk på 5t 01min, Rakk ferga til STVG med 15 min margin, været var på grensen til for varmt hele turen. Dette var en grei oppvarming til Corsica turen. brgds The Duke	THE DUKE

BOMMERT?

Flere har vært på tur i helga, noe er beskrevet i gjesteboka. (et bilde sier mer enn 1000 ord) (Oscar er ikke enig i det, red.anm.) Odd har sendt oss dette bildet av helgens bomtur. Når vi er inne på Oscar, den harde kjerne og HSB har gravende journalistikk brakt følgende på det rene: Oscar har ikke klart å gjenta kunststykket til Kiss klarte. Nemlig å overbevise HSB om at tohjuling er det mest selvfølgelige fremkomstmiddelet uansett hva slags tur en skal på. Oscar var i bryllup på Tretten i Gudbransdalen i helga.

På forhånd hadde han tapt kampen mot argumentet at HSB's kjole ikke var strykefri, og at turen derfor måtte foregå i en halvsliten VW Caravelle uten A/C og langs den minst svingete veien. Det har også kommet redaksjonen for øret, ikke minst grunnet herrene Roy Stenbråten og Vegar Myrli som snakket med Oscars HSB på byen fredag kveld (selvfølgelig UTEN Oscar) at kjolen faktisk var strykefri, og at hans bortforklaring for å ta bil derigjennom blekner noe. Oscar nekter som vanlig å kommenter uttalelsene. Redaksjonen venter spent på inspill fra herrene Stenbråten & Myrli.

13.08.04 Om å slå ut både det ene og det andre.
Redaksjonen er overhode ikke skremt over at det er fredag den 13. i dag. Tvert i mot. I en høyst uvanlig iver om å være først ute med nest siste nytt, skal vi i dag konsentrere oss om samfunnets skyggeside.
Ille nok er det å se middeladrende menn nakne, spesielt de solbrune og veltrente. Direkte motbydelig blir det når en blir påtvunget nakne "campingstolkropper" mot sin vilje.
I lokalavisen "Glåm-Dalen", som for øvrig dekker et område fra Nes i Akershus via odalskommunene og Kongsvinger gjennom Solør til rundt Elverum (altså en gruselskers alfaområde, red.anm.) hadde de et oppslag i går som tydelig viser et samfunn i forfall.
"Ikke nok med at fargene er grelle, hele fremtoningen fremstår som fra en annen planet" uttaler et øyenvitne som redaksjonen, igjen mot et klekkelig honorar, har intervjuet. Grunnet fare for represalier fra gjerningsmannen vil kilden være anonym. "Frode" som redaksjonen velger å kalle ham tenker med gru på hva slags skade denne fremtoningen av et sosialt tilfelle kan påføre sarte sjeler, og tillegger at han er helt enig i at "sykkiatri" reformen har slått helt feil. Om dette har med det aktuelle tilfelle å gjøre viets ikke.
Uansett sendte redaksjonen sporenstreks ut en rekke paparazzifotografer for å se om de kunne få noen bilder av styggedommen. Og bildene lot ikke vente på seg!!! Av hensyn til personvernet og muligheten for diverse søksmål i millionklassen har vi sladdet blinkskuddene av forbryteren i det han raskt forlater området på mopeden, eller var det motorsykkelen sin! Fotografene merket seg at forbrytene ikke var særlig komfortabel med underlaget, og at han så fort som mulig overgikk til rett, tørr asfalt.
Hva Glåm-Dalen skrev om saken kan du lese HER!
SISTE - SISTE - SISTE
Redaksjonen har fått telegram om at en rekke middelaldrende kvinner har samlet seg utenfor åstedet i Nord-Odal. Da redaksjonen ankom stedet for å undersøke hva som skjedde ble vi bryskt jaget vekk av en flokk rasende kvinner som skrek: "Forsvinn, han er min!!!"
Heldigvis er det helg. Ha en god weekend. Kjør mye mc, helst på grus. We'll be back!!!

11.08.04 Utslått.

Redaksjonen er utslått, trolig ut uka grunnet fravær av aircondition. Tilbake når temperaturen synker. I gjesteboka øker temperaturen imidlertid, hvilket er bra.

Vi har liggende en desperat historie, fra en som ønsker å være anonym, men som muligens er "skaptiger." I tillegg har vi skjema på lur for søknad til HSB om å få drekke i helga. Følg med, følg med...

10.08.04 Om poengsamling og sånn.

Av Ole Kr. Såheim - "Kiss"

Tenkte jeg skulle skrive litt om alternativ poengsanking. Det har seg slik at dette yndige vakre vesenet jeg er gift med - HSB'n - eller også til tider benevnet "Tolvsju'n", desverre ikke deler min iboende og grunnleggende glede og trang til å kjøre motorsykkel. Men, hun har hjelm og kjøreutstyr - så noen mindre turer blir det da på henne i løpet av en sesong.

Det har seg nå også slik at jeg er i ferd med å bygge på huset mitt for tiden. Så langt driver jeg stort sett å omvandler allroadere's favorittunderlag - grus - og noen kjemikalier, til grunnmur. Der egner grusen seg etter min mening best. I denne forbindelse så har det desverre ikke blitt noe av den etterlengtede turen ned til alpene og rivieraen i sommer. (Man skulle hatt et liv parallelt med det eksisterende. Dette livet skulle ikke inneholdt seksualdrifter, evnen til forelskelse og giftemål, samt trangen til å stifte bo. Det paralelle livet skulle KUN inneholdt eventyrlyst og ubegrensede økonomiske midler). Dog har mine klubbvenner i NOMCK samt Thomas fra Dozer MC vært så heldige å forsket ut Nordsjø øygruppene og skottland på motorsykkel. En triumph og resten HD. Det var etter sigende veldig bra og ikke noe skulle visst tilsi at Trond ikke ville klare turen på sin BMW eventyr ultimate shipanchor allroad GS. Bare hovedkortet, LAN og operativsystemet virker som det skal da. (Ser forresten at Oscar også begynner å lure på om alt blir til det bedre.)

Nuh! Hvor var jeg?? Jo. Poengsamling. Inneforstått med at det ikke ble noen motorsykkelferie denne sommeren - men heller et tett samliv blant lecablokker, støpegrus og plankebiter sammen med "Tolvsju'n", så fant jeg tidlig ut at poeng måtte samles - og det på en så fornuftig måte som mulig.

Jeg liker å kjøre motorsykkel. Prate motorsykkel. Eie motorsykkel. osv.' Min kone er inneforstått med dette, og hun blir med på en tur når forholdene ligger til rette

Hun jeg er gift med liker sydenturer. Dra på sydenturer. Sjekke priser på sydenturer. Se på temperaturer på disse typiske sydenreisemålene - Palma, Hersonissoss, Nice, Alicante, Napoli, Chania, osv... Jeg blir også med på sydenturer - selvfølgelig i poengsamlingsøyemed.

Slik var det her i mai. HSB'n mente at jeg burde bli med en tur til den greske øya Skiathos, for der skulle det visst være så fint. Jaggu sa jeg fint. Det var så dårlig vær at vi måtte lande i Tessaloniki på fastlandet (Var det ikke en eller annen kjent person som skrev et brev til disse Tessalonikerne for en tid tilbake forresten?) - og vi røyk på 7 timer i buss og båt før vi hutrende kunne ta inn på hotellet. To dager med drittvær startet den turen med. Men men.... så forresten en fin gammel BMW utstillt på en pub der? Hvorfor var alt finere før. Til og med jeg syns en BMW var fin?? Har nå funnet ut at det er boxersyndromet. En boxer (hund) -er jo så stygg, at du bare er nødt til å bli litt glad i den! Nok om det. Det klarnet opp, og jeg leide en Honda Varadero 125 noen dager. Makan til motorsykkel med pustebesvær altså!!! Med meg og "Tolvsju'n" på - så var det bare å holde 5 sifret turtall for å ta seg opp kneikene. Nå er jo min kone et ganske smekkert og yndig vesen, og selv om undertegnede - sammen med flere av oss i den gemene hop - kan benevnes flintskallefeiten, så hadde jeg forventet noe bedre moment fra en firtakts V-twin - selv om den bare var på 125cm³. Men men, min kone var jo i syden - og ville således helst være på stranden, så jeg kjørte stort sett alene disse dagene jeg hadde sykkelen. Skiathos har bare ca 25 km asfaltert vei, og resten er grus og stier. Derfor mente utleieren at jeg måtte ha en sykkel med "noe" terrengegenskaper. Han hadde bare 125 kubbikkere av denne typen inne, derfor falt valget på Hondaen. Blant annet kjørte jeg en rute som medførte en - iflg kartet- spektakulær elvekryssing. Se bildet og vurder sjøl. Faen at jeg ikke leide den Yamaha SR 500'en han hadde altså!! Faen!!

Men en ting fikk jeg lyst på - en eldgammel Mazda trehjuling pick up - MED HYDRAULISK TIPP PÅ PLANET!!!

Men, selvfølgelig har det vært mer poengsanking. Min kone har jo den positive og flotte egenskapen at hun liker å holde kontakten med slekt og venner. Lenge mente hun at VI skulle ta noen dager fri fra bygginga for å besøke 2 av hennes venniner på vestlandet. Jeg begynte allerede med en trumatisk fremsynthet om trange svingete vestlandsveger og fergekøer i en Corolla diesel. (Om mulig verre enn en Mondeo diesel Oscar!) Undertegnede har ALDRI feriert på vestlandet (muligens at jeg her kan fremtvinge noen grusomme minner om baksetet i en 17M stasjonsvogn med solvarme svarte skaiseter og en utslitt Tabbert på slep opp Måbødalen med en svettende, bannenende og høyderedd far bak rattet - og en hysterisk mor med alternative løsninger i passasjersetet foran). Taktikken måtte legges - og det klokt og kjapt. Triumph Speed Triple er selvfølgelig verdens beste motorsykkel - men den kan mangle noen egenskaper for å være en fullbåren poengsamlertourer. Særdeles sammenkrøpet sittestilling for det individet som skal sitte på bak, og noe mangelfulle pakkemuligheter reduserer mulighetene for å fremheve Speed Triple som den ideelle sykkel å ta med HSSBHSSVMPT'n (Hun Som Selv Bestemmer Hva Som Skal Være Med På Turen). Vel vitende om at vi var nødt til å ta ferge en del ganger, samt skrekkvisjoner om tyske og nederlandske dobiler i kø langs svingete smale veier, samt en noe overdreven påstand om gode pakkemuligheter og passasjerkomfort på Speed Triple, så virket det faktisk som Corollaløsningen tapte poeng for hver dag det nærmet seg avreise. Og - dagen kom - OG DET BLE SPEED TRIPLE!!!! Å gud hvor jeg elsker den kvinnen!!!

Vi må selvfølgelig se bort fra slike bagateller som at den første masinga om ei hvilepause kom i Gata i Vallset, (4,5 mil, red.anm) for egentlig gikk det over all forventning. Godt utpå ettermiddagen stod vi ved foten av trollstigen, og jeg kjente høydeskrekken velte seg rundt som tolv kilo radioaktiv kattemøkk i magen min. HSB'n stod på sitt og foretok en plutselig og brå forvandling over til "Tolvsju", så det var bare å begynne klatringa opp stigen. Har kjørt med halsen full av hjerter i alpene også - men dette..... Voldsomt skjelvende og tungt medisinert med Lucky Strike stod jeg på toppen,og hadde ingen lyst til å besøke de godt proklamerte utsiktspunktene. Caramba O'hoi!!!

Turen videre ned til Valldal og videre til Søholt var bare en særdeles vakker motorsykkeltur. Venninepratet jeg måtte overvære senere på kvelden - det får jeg bare ta som poengsanking. Dagen etter gikk turen tilbake igjen og over ørnevegen til Geiranger. Igjen - CARAMBA O'HOI!!!! Men de som sier at Geiranger er fint - de vil jeg påstå tar feil. Det er det du opplever til og fra Geiranger som er fint. Jævlig fint!! Og satanistisk for jævlig langt ned!!! I Geiranger var det så jævlig med turister - og så trangt, så jeg glemte å fylle bensin. Hvis det i det hele tatt var noen bensinstasjon der da? Dette medførte at jeg var redd for bensinstopp - og dermed valgte å ikke ta turen opp til Dalsniba. Kanskje like bra - for da vi drakk kaffe ved Gjuvasshytta, så hadde jeg god mulighet til å se understellet på bussene som gikk opp og ned til toppen. Gjennom tunnelene under strynefjellet gikk det videre, og da jeg for første gang fikk se strynsvatn - gikk tankene umiddelbart til sjøene oppunder alpene i nord italia. Garda, Maggiore, Lugano, Como osv. Men dette må da være vakrere?? Og atpåtill så var dette poengsanking?!
Det ble Camping i Stryn og dagen etter gikk turen til Hestnesøyra ved Sandane for besøk nummer to. Atter en kveld i poengsankingens tjeneste. Etter div tekstmelding med Oscar om hvor fint jeg mente det var i norge - fik jeg svar med velkomsthilsen blandt de middelaldrendes rekker. Feil Oscar. Den dagen ble jeg 39 - og har således enormt lang tid igjen til jeg er en middelaldrende. TENK!!!!

Turen hjem gikk over Utviksfjellet, Innvik, Olden, Loen, Stryn og østover kjørte jeg gamle strynefjellsveien. FUCK!!!! Grus! Flere mil med halvfabrikata grunnmur lå i veien!! Grotli. Dyr kald rømmegrøt og ikke så voldsomt bra service. Ned Ottadalen. Over Randsverk og Heidal til Sjoa. Regn til Lillehammer. Regn ved Hamar. Hjemme igjen. 130 mil med HSBMSISDVSILMSFJVIR'n ( Hun Som Bestemmer Men Som Ikke Syns Det Var Så Ille Likevel Men Som Fikk Jævlig Vondt I Ræva ) bakpå.

Ingen problemer med Triumphen, ingen kardang lagere som gikk føyka. Ingen harddisk kræsj heller, ikke hadde jeg GPS eller adventurevherücktstüff heller. Var bare på motorsykkeltur jeg. Men nå har ikke den sykkelen gått mer enn ca 100 000 km enda da. Jeg skulle egentlig ha slammet grunnmuren min - men i og med at det regnet, så skrev jeg dette i stedet.

- Redaksjonen takker og bukker for dette imponerende innlegget. Som vi regner med utløser en del freske kommentarer i gjesteboka...Kiss har vedlagt noen bilder fra bryllupsreisen som vi gjengir...usladdet!!! De tre øverste er fra den utrolig slitsomme poengsamlingen i syden, og de tre nederste er fra den avslappende premien i form av vestlandstur med "tolvsju'n" nylig.


"12-7'n"	VED VANNHULLET...	MAZDA TRIKE

ØRNESVINGEN	Les mer...	PÅ GRUS...

09.08.04 En slitsom helg!!!

Selv om gjennomsnittsalderen i allroad-mc trolig ligger på det mange vanligvis vil kalle "passert middagshøyden" er det noen som holder ut i salen!

Ivar, Oscar, Sigmund + en aspirant ved navn Per var på en liten rundreise i sør-Norge i helga. Oscar startet i Langhus etter å ha overnattes hos Trond og vært innom Dekkmann og fått lagt om til TKC 80 innkjøpt av Odd.

Veien gikk fra Ski til Gjøvik, der det var et møte i embets medfør. Deretter strake veien til Notodden der Ivar stod og ventet, samt en rask tur innom Notodden Bluesfestival. (veldig kort, observasjoner fra Esso nederst i gata, red.anm.)

Videre via Bø, Seljord, Dalen og Skafsåheia der Per, kompisen til Ivar med V-strom ventet. Videre vanlige veien over Suleskard og Gloppedalsura til Nærbø der Sigmund ventet med mat og drikke. Som ikke det var nok tryllet sørlendingene frem enda mer drikkevarer som var gjemt for HSB fra innerlommen. Vi sier ikke mer...

Dagen etter gikk ferden et stykke langs RV 44 via den ytre veien, delvis på grus via Rekefjord til Hauge i Dalane. Deretter ny grusvei mellom Hauge og Moi.

Tronåsen er obligatorisk hver gang en kjører forbi den, og etter et kort, men redselsfull etappe på E 39 svingte vi av nordover mot Gyland. Tanking i Kvinlog og herlige svinger med diverse sykkelbytting til Evje. Oscar godkjenner V-strom på denne veien, og har fått bekreftet at i alle fall Ivars ABS servobremser oppleves omtrent som de på sykkelen hans.

Fra Evje kjørte Ivar og Per sørover mellom Evje og Arendal, mens Oscar og Sigmund fortsatte mot Åmli. Ny stopp i Treungen, der var det marknad og fest. Over Gautefall måtte Sigmund hentes ut fra campingen flere ganger, han påstod at han hadde noe ugjort der....

Videre via Drangedal, Skien, Siljan og snarvei nr. 306 Hvarnes - Nes. Dersom du ikke har kjørt denne strekningen, dra dit i morgen og ta en prøvetur. Veien er skiltet med norges trolig tøffeste veiskilt!!!

Etter en kort stans hos Arve i Vivestad bar det via sideveier til Hillestad og over Hanekleiva til Sande og videre til Svelvik. Det ventet overnatting hos kjente av Oscar, og det var "Svelvikdagene." Dersom du ikke har sett "Picnic med døden" forstår du kanskje ikke helt hva dette stedet og dette arrangementet helt kan sammenlignes med...

En fin, men litt slitsom helg. Oscar har tresmak til den store gullmedalje og sliter litt med tanken på østblokk sideveier dagesvis i strekk. En stressless på BMW'n er foreslått.


SULESKARDVEIEN	GRUSVEI	REKEFJORD	PER PÅ V-STROM

MULTISTRADAVEI?	TRONÅSEN	SAY NO MORE!!!	SVELVIKDAGENE

05.08.04 Ukens link

Egentlig kunne vel ukens link vært direktelink til en eller anne metereologisk webside, men så fant redaksjoen ut at det norske sommerværet er så forutsigbart i år (også, red.anm.) at det like godt kan være. Det regner hver dag.

I stedet har redaksjonen funnet frem til en webside av alle ting som vi tror motorsyklister kunne tenke seg link til. Denne siden påstår seg være den beste til å finne ut hvem som eier hvilket domene, og dersom du ønsker å kjøpe domenet kan du gjøre det etter søket.

Redaksjonen gjorde et søk på det ettertraktede guttaboyz.com. Guess who???

I morgen, fredag blir det nok ingen oppdatering. Redaksjonen er ute å kjører MC. (...eee...GS)

Dersom du har fått en sms om "Southern Comfort" bør du være rask med å gi lyd fra deg...påmeldingene har begynt å strømme inn...

03.08.04 To skritt frem og et tilbake…
Noen ganger er det bare slik. En tror at en hver teknisk nyvinning har livets rett, og at alt som er nytt er bra. Unntaket er muligens svorne H-D tilhengere, men det er en annen historie.
Etter å ha kjørt BMW GS fra 1996, først en R 100 GS PD med diverse ekstrautstyr, deretter "Brattbergsvarten" i forskjellige utgaver og nå sist en ny Adventure, er tiden kommet for å oppsummere litt. Etter omkring 650 mil med den nye GS'n har jeg i det siste undret meg, og reflektert litt over om alt nytt er bra, og om en faktisk noen ganger går mer fremover enn bakover. Jeg tror jeg bruker terningkastmetoden, og vil få poengtere at alt som skrives kun gjenspeiler min, begrensede, særdeles subjektive oppfatning av sakene.
Vel, la oss ta det hele fra begynnelsen:
Bremsene:
Det første som møter en foran på den nye GSA'n er forhjulet. Her sitter det to nye calipere. Tidligere stod det Brembo på de og de var italienske. Nå står det BMW, men de er altså "made in Japan." I følge Roy ved Smia as på Kongsvinger er det bra saker. So far so good.
BMW introduserer sitt unike bremsesystem for fullt i fjor, og min GSA har første utgave av servoassisterte, delintegral ABS bremser. Dette systemet kjennetegnes ved flere ting: 1) ved bruk av forbremshendelen på styret bremses det med både for- og bakhjul. 2) Ved bruk av bakbremsen bremser det kun bak. 3) Bremsene er servoassisterte, d.v.s. at det er bremsepumpe, akkurat slik som biler har hatt det i lang, lang tid. Velprøvd og ikke akkurat ny teknikk altså. I tillegg har GSA'n stålomspunne bremseslanger over alt. 4) ABS systemet kan kobles ut.
Hva skjer da, når en bremser med dette systemet, slik jeg oppfatter det? Vel, delintegralfunksjonen, som jeg var mest skeptisk til til å begynne med fungerer aldeles utmerket. I tillegg bremser GSA'n mer enn den gamle grunnet lavere giring på 6. gir. Både på grus og asfalt, selv ved hard nedbremsing, med og uten ABS er bremsene gode, stabile og sykkelen "setter seg" ned og bremser. Terningkast 6. Servoassisteringen derimot får terningkast 1. Eneste årsaken til dette er at jeg ikke fant null på terningen. Jeg vurderte en stund å slipe ned den ene siden, men fant ikke vinkelsliperen heller. (ryddet nemlig på rommet mitt her en dag; TABBE!!!)
Bremsene går på altfor hardt, og feelingen jeg hadde på den gamle er i all hovedsak borte. På BMW forsøkte de å bortforklare fenomenet med at jeg "måtte lære meg å bremse med servobremser." Mulig det, men jeg er av den oppfatning at det er jeg som skal bestemme hva sykkelens bremser (og resten også forresten) skal gjøre, og ikke omvendt. Odd Larsen bruker penger for å visualisere hvordan veigrep og bremser henger sammen. Jeg skal forsøke å gjøre det samme for å beskrive hvordan jeg oppfatter bremsene på min nye GSA.
Altså, jeg kan bremse for 100kr, d.v.s totalt låste hjul. Eller jeg kan bremse for kr 0.-, altså, ja nettopp; null brems. Derimellom hadde jeg på "Brattbergsvarten" alle tallene å velge mellom. Enkelt og greit. Slik er det ikke på den nye. Jeg kan nemlig ikke bremse for under kr. 25.- om gangen. Og ingen vekslepenger deles ut. Hvordan dette fortoner seg i en marginal situasjon på grus, der du plutselig, rett foran svingen oppdager at du har vært mildt sagt overmodig og må få ned hastigheten rolig, men effektivt kan en jo tenke seg. Der jeg ellers ville lagt bremsene på, saaaakte, rolig for ikke å miste for mye veigrep, balansert for- og bakbrems, og foretatt bestemt og kontrollert nedbremsing og kurskorrigering i ett, skjer i dag følgende: Jeg legger på brems, ingenting skjer, litt til og vips: brems for 25.- Minst! Foran og bak! Det betyr trøbbel i en slik situasjon, og det hele kan få ganske tragisk utfall. Stikkord er ufølsomhet på grensen, vel egentlig langt over, det akseptable. MC-Huset Nydal har sagt de skal se på saken på 10.000km service med alt de har av PC'r, måleinstrumenter og gud vet hva. Vel, vi får nå se.
ABS'n er fin, helt til du kommer ned mot 60 km / t på løst underlag. Da slutter sykkelen i all hovedsak å bremse, og ferden fortsetter, om enn ikke med uforminsket styrke, så i alle fall med vesentlig mer fart og spenning enn ønskelig. Her bremser helt vanlige bremser mye bedre, i alle fall opplever jeg det slik.
Er alt da helt ille med dette nye sytemet? Nei, på ingen måte. Men litt mer følsomhet kunne det gjerne vært. Det hjelper lite et BMW påstår at de "har foretatt en større oppgradering av systemet" på den nye 1200 GS'n. Tvert i mot. En ting er delintegralbremsen suveren på. Tenk deg at du kommer oppover en bratt bakke, det er sleipt og glatt, gjerne vått gress eller rullegrus, og du må stanse. Dette medførte før febrilsk aktivitet i form av balanseøvelser, benet på bremsepedalen for og ikke å skli bakover. Glem det med delintegral. Kjør frem dit du skal. Klem inn frambrensen. Ned på bakken med begge beina, og vips! Sykkelen står bom rolig med begge hjulene låst. Genialt. Terningkast 6. Oppsummert: Dersom dette systemet fortsetter å fungere slik det gjør i dag, er det min påstand at de gamle, tradisjonelle bremsene på "Brattbergsvarten", uten integral og uten ABS var sikrere og bedre. Muligens kan man teoretisk finne kortere bremsestrekning og statistikk som viser noe annet med det nye, men det er ikke bare det som gjelder.
Fjæringen:
Neste stopp fra begynnelsen er antakelig fjæringen. Siden den sitter både foran og bak tar jeg begge under ett. GSA'n har 20 mm. mer fjæringsvei foran og bak enn en vanlig 1150 GS. Og det merkes. Sykkelen tar større utfordringer bedre, og den "humper" ikke bak som den gamle. Full pott på terningen for dette. Sykkelen bli høyere selvfølgelig. For meg er det helt topp, for andre ikke. Demperne, som etter min mening får ufortjent skryt i tester, er like ille som på den gamle. Håpløst sen hydraulikk som i all hovedsak ikke reager på justering. Og når de blir varme, som f.eks. etter noen få telehiv med litt fart i, slutter de helt å virke. Spesielt bak. Fjær som kan forspennes er vel og bra, men med en dårlig fungerende hydraulikk er det kun høyden en kan justere. Muligens er jeg preget av at jeg kjørte 1100 km med den gamle i år med Øhlinsdempere frem til jeg kolliderte, men demperne får allikevel strykkarakter av meg sammenlignet med Øhlins. Samme hva andre sier.
Vindskjermen:
Rett over fordemperen sitter vindskjermen. På "Brattbergsvarten" forsøkte jeg en svinedyr MRA skjerm. Den fungere fint over 140 km / t. I den hastigheten, på smale grusveier har en ikke tid til å tenke mye over vindskjermens funksjon uansett. Bortkastet altså. En må da kjøre i slike hastigheter på asfaltveier. Og der står onkel og venter. Resultatet blir reduksjon av hastigheten til et akseptabelt nivå, både for meg og onkel, og da er jo den originale like god. Jeg prøvekjørte flere sykler med diverse uoriginale vindskermer, ingen var noe bedre enn den originale, og fordommene var derfor mange og store da jeg satte meg på GSA'n for første prøvetur. Ikke var den nye vindskjermen stillbar heller. HØH!
Men, noen ganger blir en positivt overrasket. På GSA'n er skjermen høyere, bredere og har annen form en på en vanlig GS. Resultat: Den fungerer. Og den gjør det på den måten som gjør GS'n til en sykkel andre i klassen måles i forhold til: Den er allround, fungerer nesten 100% til alt. Terningkast 6. Det store spørsmålet er vel heller hvorfor BMW ikke satte en slik på den vanlige GS'n med en gang.
Motorbøylen:
Jeg syns den originale bøylen på GS ser mildt talt "døv" ut. Ikke kan en legge bena på den heller, de glir av. På GSA'n har BMW, trolig helt utilsiktet, klart å lage en bøyle som er den perfekte benhviler. Verken mer eller mindre. At en i all hovesak mister kontrollen over kjøretøyet i den håpløse kjørestillingen en har med bena på bøylen får så være. Bremse med beina opp foran framgaffelen er vel heller ikke noe problem, man har da BMW Motorrad ABS EVO integralbrems, har man ikke? (med doble fustasjopphengsforkoplinger)
Tanken:
Stor tank, hurtigkoblinger som standard, 30 liter. Terningkast 6.
Salen:
Ikke vet jeg om det er meg det er noe galt med. Men salen på GSA'n er veldig bra. Litt ruere overflate som på 1200 GS, laget mest for en person, veldig bra. Allikevel får jeg utrolig tresmak av denne salen. Det fikk jeg av den gamle og, men ikke så ille og så raskt som dette. Allikevel velger jeg å gi Adventuresalen terningkast 5. Om ikke annet for machofaktoren i forhold til standard GS.
Motor:
Med doble plugger er GSA motoren smidigere enn den gamle på lave turtall, dvs. i all hovedsak under 2500 omdreininger. Over det merker jeg ingen forskjell, ut over at den svarer senere enn "Brattbergsvarten." Men den var også chippet. Litt mindre bensin ser den ut til å bruke. Terningkast 5, som original. Trolig terningkast 6 med litt tuning.
Gearkasse:
Kjære BMW: Hvorfor har dere ikke slik gearkasse på alle GS'r? Lavt 1. gir, bra både i byen, i vanlig trafikk og i terreng. Terningkast 6. Lavt 6. gir, gir litt mer vibrasjoner. Ikke er de sjenerende, og nå som jeg er blitt vant til det, merkes de ikke lenger. Sykkelen oppleves vesentlig friskere ved forbikjøringer på 6. gear, og en slipper å geare så mye som før. Og det var jammen ikke mye det heller. I tillegg har sykkelen bedre motorbrems på høygear, noe som etter min mening gir en mykere kjørestil når en lærer seg til å utnytte det maksimalt. Og det gjør en etter en dag med servobremsene. Trust me!
Sidevesker og topboks:
Jeg er veldig glad for at jeg ba MC-huset Nydal fjerne de originale GS veskene. De løftet litt på øyenbrynene, noe som er helt forståelig. Jeg er mindre glad for at jeg beholdt bagasjebrett og toppboks til GSA, og jeg er direkte forbannet for at jeg kjøpte en ny sideveske i full størrelse fra BMW som "touringtoppboks." Da jeg i fjor fikk tatt en titt på "systemet" fant jeg raskt ut at dette var en gedigen prbløff fra BMW. Med bøyler, fjærer, diverse knapper og plast, samt noen hengsler og en håpløs vekt, var dette nødt til å bli problemer. BMW fant selv ut etter hvert hvordan festebøylene for bagasje oppå lokkene skal være, på langs, ikke på tvers. De har også funnet ut hvordan de skal lage pent designet, romslig og solide vesker. Med håpløse hengsler i ekte plast som passer til smykkeskrin. Og et festesystem som får sideveskene på gamle Panter mopeder med kroker å fjærer til å fremstå som teknisk avansert og særdeles solid. På min topboks har jeg allerede byttet et sett hengsler, pluss at i skrivende stund er låsen mot bagasjebrettet på toppboksen defekt. Teringkast 1. Kjøp Touratech, Jesseluggage, Hepco & Becker eller noe annet uten å nøle!
Oppsummert:
Totalt sett er GSA en mer touringsykkel enn "Brattbergsvarten." Og den vil heller ikke noen gang komme til å matche gammer'n på grus. Bremsene er en ting, veltebøylen blir i veien for benet når du må kjøre med "balanseben", og vekta er for høy. Oppsummert: forskjellige bruksområder, dog velger jeg allikevel GSA. Den gir roligere kjørestil og mindre stress. Noe som kanskje ikke er helt feil i vår stressede verden…
Pluss:
Fjæring, gearkasse og vindskjerm. Sal. Samt helhet.
Minus:
Bremser, bremser og bremser. Samt vekt. Sykkelen er og føles tyngre enn den gamle. Vesker og topboks.
To be continued...

02.08.04 Back in business!
Selv om det er august og sommeren så langt har glimret med sitt fravær, i alle fall føles det slk i sørnorge, er redaksjonen tilbake med nytt sladder og "hot gossip."
Denne uken skal du få høre ryktene om at Oscar har prøvd Triumph Tiger, OG LIKTE DET!!! Bilder blir det også!
Sigmund har hatt mer trøbbel med mafiososcooteren i form av punktering. Odd har vært i Tyskland og hentet opp Aprillia'n til Yngvar. Se gjesteboka for mer informasjon om hvordan det går med Yngvar.
Redaksjonen skal også forsøke å få "Ukens link" til å bli en realitet. Nettopp det påfunnet har lidd litt i sommer kan en saktens hevde.
I mellomtiden publiserer vi noen bilder fra Oscar og Vidars tur på fredag kveld. Vidar skulle kjøpe en brukt baksving til sitt nye prosjekt, og hva var vel mer naturlig enn å benytte anledningen til å utforske grusveier til Hov i Land fra Kongsvinger. Tuten gikk via Sør- Odal, sideveier i Nes, Eidsvoll, Minnesund, Feiringåsen, Totenåsen, sideveier gjennom Toten (inkl. to blindveiskilt og en gangvei), samt en tvilsom grusvei ved Eina.
Redaksjonen merket seg en særdeles fin treffplass, god mat, upåklagelig steming, og minst to kjente allroadere i "salongberuset" tilstand. (Kjell Bencsik og Lars Myklemyr) I tillegg la vi merke til et par R 1200 GS, en med Hepco & Becker aluminium veskesett. Bærre lækkert. Dog var det veskene til Lars Myklemyr i håndlaget aluminium fra England som imponerte mest. Veskene er til forveksling lik stålveskene fra Jesse Luggage. Prisen er omkring 6000 kroner levert Norge iflg. Lars. Det eneste negative vi kunne finne i farten var at de var skrudd fast en gang for alle. Dog i en særdeles solid bagasjebærer i syrefast stål.


HURDALSSJØEN	...A L A D I N...O I L...	DØDENS ÅS...

...MAURENE ER ALTSÅ SÅ INTERESSANTE...	LARS MYKLEMYR, AVERØYA, NORGE	NEVER ENDING STORY