En motorsykkelhistorie fra 1974 og til...i dag.
Her er en fortelling om en mc interesse som strekker seg fra midten og slutten på 70-tallet og frem til i dag. Historien har et lite avbrekk på slutten på 80-tallet og litt innpå 90-tallet, omtrent tre - fire år. Interessen for tohjulinger dabbet litt av, men til slutt ble trangen til en ny tohjuling overveldende. Solgt ble platesamling, hi-fi anlegg til gud vet hvor mye og en Mercedes kassebil. Pengene ble reinvestert i en mc. Jeg har aldri angret på dette!
Hva som er årsaken til at jeg fattet slik interesse for motorsykler i utgangspunktet er jeg ikke sikker på. Mine foreldre eller nærmeste vennekrets hadde aldri noen slike doninger. Det kan ha vært et par kilometers skolevei til bussen gjennom skogen, eller det kan ha vært behovet for å forflytte seg til kamerater på enraskere og mer behagelig måte enn via pedaler. Kanskje var motorsykkelen mer et nyttekjøretøy på 70-tallet enn i dag. Det var ikke få skogsarbeidere som kjørte Tempo Corvette med hatt og "tut" innpå Finnskogen den gangen.
Uansett startet min motorsykkelkarriere lenge før jeg fikk førerkortet. Det tok jeg forøvrig på 16-årsdagen min, 1. april 1976. Den gangen fikk man for lett mc, og det gikk automatisk over til tung mc etter to år. Jeg har således aldri hatt verken kjøretimer eller oppkjøring på tung mc. Oppkjøringen på lett mc bestod av en kort kjøretur i 10 cm snø, mens mannen fra Biltilsynet stod på trappa og så på. (noen vil kanskje mene at dette forklarer mye)
Jeg vil på disse sidene forsøke å fortelle en historie om hvordan en motorsykkelinteresse har utviklet seg, og hvordan både tidene, veiene, motorsyklene og ikke minst jeg selv har blitt forandret.
Mopeder og lett MC (1974 - 76)

Suzuki 80 fra tidlig 70-tall
Dette tror jeg var min første motoriserte 2-hjuling. Det kan hende at jeg hadde en moped før dette, men det husker jeg ikke nå. Kanskje det dukker opp på gamlehjemmet når seniliteten setter inn for fullt.
Sykkelen ble innkjøpt godt brukt av noen kjente på Kongsvinger, og jeg hadde prøvekjørt den etterttykkelig på forhånd. Å få sin egen moped (og til og med på 80 kubikk!!) var litt av en julekveld. Jeg husker at selgerene snakket varmt om sykkelens fortreffelighet, og at det siste de sa etter at sykkelen var betalt og lastet opp var "lykke til med rælet ditt." (ræl; lokalt uttrykk for ubrukelig skrot)
Det første som skjedde var at potta datt av. Den ble trolig liggende der den datt av, den videre skjebne er ukjent. Sykkelen ble flittig brukt på alle slags veier og i all slags terreng. Jeg bodde slik til at jeg hadde nærmest ubegrenset tilgang på lokale veier. Underlaget var grus. Det er kanskje derfor at jeg alltid har likt dette underlaget så godt. Med denne sykkelen kjørte jeg også enduro, lenge før begrepet ble "oppfunnet." Den var fin å kjøre på bakhjulet med, og den var ganske sterk. Men, alt har en ende, også min Suzuki 80. Jeg tror den ble gitt bort, i alle fall ble den solgt veldig billig til noen kamerater. Motoren slet da litt med trekkkraften (for å si det forsiktig). Sylinderen ble honet og stempel fra motorsag ble satt inn. Så vidt jeg vet kjørte de en stund med sykkelen. Dens videre skjebne er ukjent.

Kreidler RS 50 "Florett" 1975
Etterpåklokskap er verdens mest ekstakte vitenskap sies det. Men hva hjelper det når er bokstavelig talt er "ute å kjører?"
Kreidleren kjøpte jeg ny i "Kongsvinger Sport & Utstyr." Dette var en butikk som i utgangspunktet solgte fotballer, ski og skøyter, samt diverse annet sportsutstyr. Den var eid av faren til en lokal rallycrosskjører, og det ble snakket motorsport og damer i et mindre hjørne av butikken. I dette hjørnet solgte de også Kreidler. Sykkelen var på 50ccm, og hadde 7,5 HK. I tillegg var den registrert for to. I en verden av Tempo Corvette, Puch mopeder, Zündapp og gamle Jawaer var dette som musikk i mine ører. At sykkelen kostet en svimlende sum ville jeg ikke høre på. Sparebøssa ble atter tømt (til mine foreldres store fortvilelse), og resten ble betalt på avbetaling. Gamlingene forsøkte å snakke meg til fornuft, men de forsto at å overtale meg til "å spare pengene til bil" var helt umulig. Nødvendige underskrifter fra foresatte ble ordnet, og sykkelen var min.
Siden jeg ikke hadde førerkort (jeg var 15 år) ble dette også i stor grad en grussykkel. Jeg var dog en del på Kongsvinger med den og akset fra 100-kubikkerne der. Desverre var det så som så med driftssikkerheten på denne doningen. Dette kan naturligvis ha sammenheng med en 15-årings utforskertrang i sykkelens indre organer. Sykkelen ble etterhvert et mareritt å kjøre. Ikke fordi den var vond å kjøre, men fordi den krevde helt spesielle teknikker ved giring, bremsing og i hele tatt alt som skulle utføres av kommandoer. Kjøreegenskapene ble ikke bedre av at ramma var i presset stål, og at motoren løsnet hele tiden. Men verdensrekord i toppfart i 50 cc klassen hadde de. (over 200 i 1975)
Sykkelen endte sine glansdager i en bomstolpe på Finnskogen. Jeg kom i fint driv og kolliderte med stolpen. Selv klarte jeg meg ganske bra, men sykkelen fikk en knekk den aldri kom seg helt over. Det ble kjøp inn nye deler, men jeg var lei Kreidleren. Jeg nærmet meg 16-års dagen, og ville ha en mer pålitelig sykkel jeg kunne kjøre lenger med.
Kreidleren ble stående hjemme i lengre tid, den hadde liksom ingen verdi lenger. Jeg vet at min to år yngre bror på et eller annet tidspunkt kjøpte en brukt Kreidler moped og satte RS motoren i den ramma. Om dette prosjektet forteller han mage gode historier. Han var postbud i Bærum i sommerfeiene, og ungdommene der hadde visstnok ganske god råd, og var tilsvarende overlegne på sine nye, dyre mopeder.. Broder'n kjørte fra dem alle sammen med en gammel, bulkete Kreidler. Dette er noe han lever på den dag i dag. (han kjører nå Honda Varadero, link her.)Dette er dog en annen historie. Alt i alt kom jeg gjennom kreidlerpoken uten for store traumer og uten varige mén. Sykkelens videre skjebne er ukjent.
Kjapp crosskarriere

Honda CR (?) 125 cross
Mail meg gjerne et bilde av en slik sykkel
Denne sykkelen kjøpte jeg ny av Bjørn Rotheim på Kongsvinger. Det var en ren crossykkel, og jeg hadde vært på Korperudbanen og prøvekjørt maken. Dette var den siste crosseren til Honda med underliggende eksosanlegg. Ståltank hadde den og.
Etter at jeg fikk den måtte jeg jo ut å prøvekjøre. Siden sykkelen var ny, ble innkjøringsprosedyrene lest grundig. Jeg satte på meg alt kjøreutstyret + hjelm, og la ut på grusveiene for innkjøring. Etter en time var det gjort, og sykkelen ble vasket, smurt og oljen skiftet. Alle tingene ble sjekket i minste detalj og etter boka. Dette mente jeg kvalifiserte til en skikkelig test på full gass, og jeg heiv meg på sykkelen og dro av gårde. Uten hjelm. Opp i skogen og inn i løypa jeg kjente igjen fra Suzuki 80'n. Full gass så grastustene føyk. Til slutt snudde jeg og tok en snarvei hjem. I en bratt nedoverbakke lå det et vindfall, men jeg tenkte at det var jo ikke noe problem, jeg har jo ny crosser. Full gass rett før treet, opp i lufta med forhjulet.Meningen var å hoppe galant over. Slik gikk det ikke. Bakhjulet hang igjen i treet, og jeg stupte over styret og ned i ura.
En kjempesmell, og alt ble bare måner og stjerner. Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke måtte svime av, da mine foreldre var på ferie, og jeg var alene hjemme. Til slutt fikk jeg karret meg på bena og sjanglet hjem. Blodet rant i strie strømmer, og vel hjemme fikk jeg tak i et håndklede og presset mot panna. Jeg tenkte jeg fikk gå inn på badet å ta en titt på skaden. Det viste seg at en svær skinnlapp hadde løsnet, og halve panna var bare hvitt ben. Jeg tenkte at dette var visst litt mer alvorlig enn jeg regnet med, og forsøkte å ringe til legevakta. På dette tidspunktet begynte det å gjøre vondt, og jeg klarte ikke å finne frem i telefonkatalogen. Ikke klarte jeg å ringe heller, da jeg nå var blitt ganske omtåket og sliten. Til slutt heiv jeg meg på en walkie-talkie som min far hadde, og kalte på en jeg kjente. Heldigvis satt han ved siden av sin walkie, og han kom raskt til for å hjelpe meg.
På sykehuset ble vi først avvist, men da jeg tok ned håndkledet ble det fart i sakene. Jeg kom inn på en operasjonssal, og inn kom en lege som spiste på en is. "Hva har vi drevet med her da?" spurte han. Jeg måtte si som det var, at det var grisekjøring på crosser uten hjelm. Han spiste opp isen og gikk til verket. Først måtte en grundig rengjøring til. "Mangler bare en elg inni her" sa den eplekjekke legen, der han plukket ut grus, stein, gress, pinner og annet rask som hadde samlet seg inne såret. Etter bedøvelse startet han å sy. Etter kun to sting begynte det å gjøre skikkelig vondt på ene siden av såret. Jeg klagde min nød, men da bare sa han at "Det mangler kanskje litt bedøvelse på ene siden. Det er bare bra at det gjør vondt, så kanskje du husker på å ta på deg hjelm neste gang.!" Etter 12 dritvonde sting til var han endelig ferdig. En natt på overvåking, og så hjem. Sykkelen plukket vi opp dagen etter, det hadde gått tålelig bra med den. Det verste var at jeg nå hadde en drøss med sting i panna, og ikke kunne kjøre MC. (umulig å ha på hjelm) Jeg husker ikke hvordan sykkelen forsvant ut av mitt liv, men jeg husker at jeg hadde den en stund, og kjørte på bane med den. Videre skjebne er ukjent.
Honda 125 Elsinore video
Litt mer seriøst (1976 - 78)

Honda CB 100 K2 1974
Jeg blir litt nostalgisk når jeg tenker på denne sykkelen. Det var alt man kunne ønske seg i 1976. Min sykkel var gul og helt strøken når jeg kjøpte den bruk i tidligere nevnte sportsforretning. Firetaktsmotor, tøff lyd, sterk som bare det, høy toppfart. Men, den var plombert! Dette ble ordnet av noen lokale helter, og sykkelen gikk som ei kule. Dessverre var det slik at min utforskertrang gjorde seg gjeldende også på denne sykkelen. Gul lakk? Nei, her skulle det bli andre boller. På tross av mine foreldres advarsler, gikk jeg i gang med prosjektet "forandre farge på Honda'n" Jeg gikk imidlertid lei av pussing halveis i prosessen, så sykkelen så ikke helt pen ut etterhvert. Den fikk ny tank og sidedeksler etter et uhell sommeren etter, det hjalp litt.
Sykkelen hadde forhvilere som var skrudd direkte i motorblokka. Disse aluminiumsgjengene gikk selvfølgelig i stykker, og jeg satt med bena på motoren i to år. Men hva gjør vel det. Sykkelen ble kjørt både sommer og vinter, og den startet og gikk upåklagelig, selv i minus 25. Jeg kjørte mange lange turer med denne sykkelen. I Svelvik i Vestfold traff jeg en lidelsesfelle (les:en til som eide en slik) og vi kjørte mye sammen. Dette er en god venn jeg har den dag i dag. Sykkelen fikk litt mekaniske problemer etterhvert, bl.annet husker jeg at jeg demonterte motoren til atomer på mine foreldres kjøkkenbord for å skifte kickfjær. Den satt selvfølgelig helt innerst i gearkassa, ALT annet måtte demonteres. Men, den ble satt sammen igjen, og gikk atter som ei kule. Jeg hadde to små uhell med denne sykkelen. Den ene gangen hadde jeg glemt å etterdra bunnpluggen på motoren etter oljeskift, noe som medførte at den skrudde seg ut og all olja havnet på bakhjulet. Dette skjedde selvfølgelig i en sving, og jeg fikk breisladd, high-side og forsvant ut i grøfta. Siden en hundrekubbikker ikke går så fort knakk jeg bare et bein i foten. Ble plukket opp av en tysker på ferie og kjørt hjem. Motoren gikk det bra med. Neste gang var det en idiot av en bilfører som tok u-sving midt i veien og kolliderte med meg. Like greit, jeg fikk ingen skrammer, men sykkelen ble litt kvestet. Nye deler ble innkjøpr for forsikringspengene, og sykkelen var i bra stand.
På høsten 1977 solgte jeg min kjære CB 100. Den var da nyvist etter en beklagelig avskilting i Svelvik, og i brukbar stand. Dessverre ble den kjørt til skrot han som kjøpte den kort tid etter. Den videre skjebne er ukjent.
Tyngre greier (1978 - 79)

Honda CB 500 Four 1974
Bilde av instumenter CB 500, Hovden våren 1979
Mine foreldre forsøkte igjen å overtale meg til å kjøpe bil. Dette var på sommeren 1978, og jeg hadde tatt bilførerkort og kjøpt en gammel Commer Cob for kr. 500.- på våren. Den fikk etterhvert seriøs rådebank, og behovet for nytt kjøretøy økte. Siden jeg likte så godt å kjøre CB 100, hvorfor ikke tung mc? Jeg husker faren min truet med at dersom jeg kjøpte motorsykkel i stedet for bil, eller ikke sparte pengene til bil, så fikk jeg ikke låne bilen hans på vinteren. Det trodde jeg selvfølgelig ikke noe på. Jeg angret litt på at jeg ikke tok dette seriøst da jeg i februar i minus 20 kjørte CB 500 til skogs for å hogge tømmer på slitte Dunlop sommerdekk, og med JO-BU LP5 motorsag i kassa fra Gausdal meieri som var surret fast på bagasjebrettet. Men, erfaring med viterkjøring hadde jeg fra CB 100, så det gikk da på et vis. Til slutt syns faren min så synd på meg at jeg i alle fall fikk låne traktoren. (David Brown 1200 Selectamatic)
Dette var min første, ordentlige motorsykkel. Den sto til salgs på Glåmdal Motor Compani i Brugata (Ford forhandler) i Kongsvinger, og var tatt i innbytte mot bil. Jeg kjøpte sykkelen av selger Olav Østby. Sykkelen var mørkebrun og svart, og den var hel og pen. Fire sylindere everliggende kam, fire tøffe potter, rundt 50hk og skivebremser foran. Den var utsyrt med Shoei styrekåpe og sidevesker som var en kopi av H-D's Elektrautstyr. Dette ble raskt demontert og erstattet av penere bagasjebærer og topboks fra engelske Denfeld.
Jeg kjørte sykkelen land og strand rundt i Sør-Norge. Den gikk som ei klokke, ingen problemer overhodet. Mange turer gikk til Bygland i Setesdal der jeg gikk på skole. Den gangen var det ikke bru i Brevik i Telemark, veien gikk gjennom Holmestrand, og veien fra Arendal til Evje var noe helt annet enn i dag. Den andre ruten jeg kjørte, Kongsberg, Notodden og Seljord via Dalen og over til Setesdal, samt nedover Setesdalen til Bygland var det også veier som passer en allroad-mc kjører bra. Desverre er mange av disse spennende partiene borte i dag.
Etter en stund var lakken på tanken så utslitt av vinterkjøring og oilskin Belstaff at jeg lakkerte hele sykkelen lys blå metallic. (fra Ford Granada) Det ble også montert et 4-1 anlegg. Sykkelen ble solgt til ukjent kjøper, trolig via Hagens Motor i Nord-Odal. dens videre skjebne er ukjent. Jeg hadde ingen uhell med denne sykkelen.
Enda tyngre, opp i 750 klassen (1979 - 80)

Yamaha TX 750 1974
Min TX 750 Bilde av instrumenter
Yamaha TX 750. Sykkelen som en hel verdenspresse skrøt opp i skyene. Den ble grundig testet og godkjent. Paralelltwin med balanseaksler. Tørrsump. Det var ikke måte på- Hvem trengte fire sylindere? Så gikk det 6 måneder. Da hadde omtrent alle syklene havarert motor og avslørt av denne konstruksjonen var mer eller mindre ubrukelig. Det ble montert større bunnpanne og oljekjøler, men sykkelen var dødsdømt. Ganske synd, jeg tror ikke jeg har hatt en sykkel (muligens med unntak av BMW R 100 GS PD'n min) hvor jeg har likt motorkarakteristikken bedre. Dette var en ekte paralelltwin med balanseaksler. Ikke så høy effekt, men dreiemoment i massevis. Og de riktige vibrasjonene. Ikke ubehagelige, men tydelige, akkurat slik de skal være.
.Min sykkel ble innkjøpt fra Svelvik utenfor Drammen, og det var en tremening av meg som førte den dit. Før jeg kjøpte den hadde den blitt solgt til en annen fyr og vært gjennom et stygt uhell rett ved siden av der min mormor bodde. Både føreren og passasjeren ble skadet, men begge overlevde. Sykkelen var bygget opp igjen, dog med omlakkert tank til en uoriginal brunoransje farge. Salen var dekket med et brunt plysjstoff, og det var montert støtdempere bak fra Kawasaki 900. Dette medførte at sykkelen ble litt høyere, noe som passet meg utmerket. Jeg husker ikke helt hva jeg ga for den, men sikkert alt for mye. Også her manglet ikke advarslene fra omverdenen. Men, som alltid ville jeg heller kjøre mc enn å høre på rasjonelle argumenter. (litt av en uvane det der.)
På min sykkel var alle oppgrderinger gjordt, og jeg kjørte ganske mye med den. Til og fra skogskolen i Bygland nesten her helg, og jeg var også en tur i Danmark pinsen 1979 med den. Sykkelen gikk helt uproblematisk hele den tiden jeg hadde den. Forsommeren 1979 kom jeg over en komplett sykkel med totalhavarert motor i Kristiansand. Alt var helt strøkent på denne sykkelen. Siden motoren var skrot og prognosen for at den skulle bli bra etter overhaling dårlig, valgte eieren å selge den til meg for en billig penge. Dermed var prosjektet " strøken TX" igang på Bygland skogskole. Til slutt ble sykkelen, med unntak av salen, helt strøken. Jeg solgte resten av delene (som nå i all hovedsak var bare skrot) billig til en eller annen. Husker ikke helt, men de ble solgt.
Sykkelen ble til slutt byttet inn mot en kliss ny, rød Suzuki GSX 750 hos Hagens Motor i Nord-Odal. Jeg mener å huske at prisen var 23.500.- kroner. (en vesentlig reduksjon fra siste modell GS som kostet over 30.000.-) Siden jeg var sammen med dattera til innehaveren av overnevnte butikk, fikk jeg den for 22.500.- TX'n ble verdsatt til 12.500.- og med 10.000.- i mellomlegg var jeg eier til en splitter ny GSX!!! TX'n ble solgt til en lokal fyr. Han ringte meg å spurte om hvordan stand den var i, og jeg svarte at den kom til å gå fint dersom en kjørte pent med den. Dette syns han hørtes helt greit ut, og kjøpte TX'n. Jeg fikk høre at han hadde kjørt som en gris med den, på bakhjulet osv. Dette var ikke uvanlig i det mcmiljøet jeg frekventerte da, men TX'n tålte ikke slik kjøring. På tur til Vikings Hoj Rally i Göteborg sommeren 1980 havarerte motoren, og TX'n ble overlatt til seg selv i veikanten etter å ha blitt lempet over autovernet. Den ble senere hentet, og gjennomgikk en lengre rehabilitering i en låve utenfor Sand i Nord-Odal. Men, livet stod ikke til å redde, og den ble solgt i deler, trolig til Eidsvoll. Dens videre skjebne er ukjent.
Når det gjelder denne sykkelen vil jeg si at jeg syns det er en av de peneste syklene som er kommet fra Japan. Estetisk, pent design og fine farger og lakkeringer. Veldig synd at Yamaha laget en motor som var totalt feilkonstruert. Innimellom ser jeg en og annen restaurert TX etter veien, men det er ikke ofte. Det står en på Teknisk Museum i Oslo, den er verdt et besøk alene. Yamaha produserte modellen i to år, og den føyer seg pent in i rekken av testsykler fabrikantene sender ut til oss kjøpere uten at fabrikkene helt vet hva de gjør. Heller ikke med denne sykkelen hadde jeg noen form for uhell den tiden jeg hadde den.
GSX perioden (1980 - 83)
 

Suzuki GSX 750 # 1
Bilde av motor GSX Instumenter GSX 750 + Honda CB 500 Four
GSX'n ble kjøpt hos Hagens Motor i Nord-Odal. Det var en helt ny modell av året. Denne sykkelen hadde bare alt i 1980. Hva sies om fireventilerte topper, doble overliggende kamaksler, doble, ventilerte skiver foran og enkel bak, helstøpte felger, bensinmåler, gearindikator m.m. Og krefter!!! Masse hester, tror det var rundt 80 HKi disse syklene. Alt du kunne ønske deg som mc gal 20-åring altså. Jeg husker at jeg var alene om å ha slik sykkel på Kongsvinger i tre måneder. Det ble mye mcprat, alle var interessert i denne sykkelen, og mange prøvde den. Men pluteslig skjedde det noe. Alle fikk hver sin GSX i Norge. I allefall fltes det sånn. Jeg vet ikke hvor mang sykler Erling Sande i Hausmannsgata i Oslo solgte, men det var mange. Sykkelen ble kalt "obossykkel", noe alle hadde.
Dette forhindret ikke meg i å ha det moro. Sykkelen ble påmontert Krauser bagasjebærer og tilhørende vesker. State of the art den gangen, dersom du ikke ville rigge den opp med Vetter. Selv syns jeg dette ble litt for heavy, vanskelig å kjøre på bakhjulet med var det også. Sykkelen var originalt utstyrt med en grisestygg svettlapp bak som gikk omtrent helt ned til bakken. Dette etter et nasjonalt, norsk krav om at skvettlappen skulle dekke et område minst til senter av bakhjulet. Alle skrudde av denne skvettlappen også jeg. Men etter hvert gikk det litt sport i å la andre bli oppgitt og irritert, så den ble montert på nytt. Mange ga til slutt helt opp, men ikke alle. Jeg fikk sågar trusler om at de skulle komme om natten å demontere og tilintetgjøre uvesenet
Jeg hadde et mindre uhell og et litt større uhell med denne GSX'n, begge på sommeren 1980. Den ene gangen ble jeg påkjørt bakfra av en lokal Niki Lauda i kø midt i Kongsvinger sentrum. Dette forårsaket stillestående velt, og noen mindre skader på plast, speil o.l. Jeg ble ikke skadet. Senere på sommeren, i mitt alfaområde Masterudveien, hadde jeg lært med å ta de skarpeste svingene i 120 km/t. Jeg kom som vanlig i fint driv, og tenkte at nå skulle jeg prøve svingen i 130 for å gjøre dagen litt med spennende. Uheldigvis er det slik at det ikke går an å ta denne svingen i 130 med en original GSX 750 fra 1980. Jeg lå på til bakhjulet lettet, og skled på siden en 60 - 70 meter før sykkelen og jeg la meg til ro på den hvite stripa på andre siden av veien. Heldigvis kom det ingen biler. Sykkelen ver kjørbar, men ltt medtatt. Jeg ble ikke skadet. Jeg måtte skru av dekselet over tenninga på motorens høyre side, da mutteren på veiva hadde laget avtrykk i dekselet. (motorbøyler ble montert og skrudd av etter en tur. Helt ubrukelige, subbet hele tiden) Vel hjemme ringte jeg sporenstreks Erlig Sande i Oslo og bestillte delene til dagen etter. Jeg sa han skulle legge delene klare på disken, slik at jeg bare kunne komme å hente de og dra tilbake fortest mulig. Han syns det var litt rart, men godtok dette. Dagen etter tok jeg første tog til Oslo, og taxi til Hausmannsgata. Drosjen ventet på utsiden mens jeg løp inn, rasket til meg delene og bladde opp pengene for delene som vi hadde avtalt på forhånd. Full fart tilbake på Østbanen, og jeg rakk toget tilbake til Kongsvinger. Fire timer etterpå var GSX'n så godt som ny.
Med GSX'n ble det mange turer rundt omkring i Norge. Den var lett å kjøre på og hadde krefter i massevis. Jeg dro i militære på Madla utenfor Stavanger 14 dager før påske i 1981. Etter påske tok jeg sykkelen med til Stavanger. Jeg husker at jeg nullstillte triptelleren hjemme hos mine foreldre på Finnskogen (som nå hadde resignert og støttet aktivt opp om motorsykkelkjøringen), og den stod på nøyaktig 70 mil ved porten på Madlaleiren. Jeg kjørte E18, og den var noe helt annet i 1981 enn i dag. (Suleskardveien var ikke bygget enda, den åpnet først i 1990) Men moro var det. Jeg var på Rørostreffet 1980, Larvikstreffet, Jotunhementreffet, Elverumstreffet og flere andre treff med sykkelen. Det jeg husker var at det var mye fyll, slåssing og rusekonkurranser på disse treffene. Min personlige favoritt er spesialgrenen "griserusing av kald japsemotor", men jeg deltok ikke selv. Jeg vet at det ikke ble imponerende før man hadde "ruset til Nippon." Det stod nemlig Nippon helt nederst i turtelleren, en sånn tre til fire centimeter etter rødfeltet på turtelleren.
Jeg hadde sykkelen til midt på sommeren 1981. Da hadde økonomien begynte å skrante litt, og jeg innså dessverre at forsvarets dagpenger ikke kunne holde en motorsykkel i drift. Dessuten var jeg i Marinen, og hadde fått beskjed om at jeg skulle overføres til tjeneste på båt i 13 måneder fremover. Dårlig mulighet for mckjøring altså Sykkelen ble solgte til en fyr i Stavanger MC-klubb som jeg traff mens jeg var på rekruttskolen. Grei fyr, men det måtte inkasso til for å inndrive restbeløpet som fyren skulle betale ved neste lønning. Pengene kom, og jeg tror jeg brukte dem opp i løpet av førstegangstjenesten. Sykkelens videre skjebne er ukjent.

Suzuki GSX 750 # 2
  
 
 
 
GSX collage
Denne sykkelen ble innkjøpt brukt på Kongsvinger etter hjemkomst fra Libanon. Jeg kom hjem i november 1982, og kjøpte sykkelen på våren 1983. Den var maken til den forrige, svart og helt strøken. Siden jeg ikke liker svarte motorsykler (til tross for at den jeg har nå er svart), måtte noe gjøres. Sykkelen trengte nye bremseklosser, og jeg dro til Udnes Motor på Årnes for å kjøpe nye. Den gangen var dette en stor forhandler av alle de japanske merkene, og butikken stod en helt ny, rød Kawasaki GPz 750. Jeg syns den var knalltøff, og fikk en prøvetur. Den var mye "hetere" enn GSX'n, og mer lettkjørt. Dessuten hadde den ei lita styrekåpe med litt discolys og diverse. Jeg glemte bremseklossene og byttet inn GSX'n på sparket. Noen tusenlapper mer enn jeg hadde gitt for den fikk jeg også. Jeg hadde ingen uhell med denne sykkelen, og dens videre skjebne er ukjent. Sykkelen på bildet har en annen tank enn den som var standard i Norge.
Kort Kawasaki mellomspill (1983)

Kawasaki GPz 750 1983 		 
 
 
 
GPz'n var en god, rask, sterk og morsom motorsykkel. Dessverre varte den bare i tre måneder. Etter en kappkjøring med et fly, (Cessna 172) nedover Haslemosletta i Solør, rett nord for Flisa sa toppen takk for seg. (helt sant) Litt synd, sykkelen var etter mitt skjønn både tøff og fin å kjøre. Den hadde karisma, og den så ut som en ordentlig motorsykkel. Etterkommeren ble vesentlig værre, men det er en annen historie. Sykkelen ble fraktet til Udnes Motor på henger, og der sa de at det kom til å ta minst tre måneder å få deler fra Japan til sykkelen. Etter en kort, og het diskusjon, valgte butikken å ta tilbake sykkelen for det jeg hadde gitt for den. Pengene ble umiddelbart reinvestert i en Yamaha XT 550. Ingen uhell her heller, hva som skjedde med sykkelen videre aner jeg ikke.
Ned i kubikk, opp i fun faktor (1983 - 84)

Yamaha XT 550 1983
 
 
 
Bilde av instumenter
Det var nok mange som lurte på hva jeg holdt på med når jeg bytte inn Kawa'n i en 550 kubikk, ensylindret "greie." Men, jeg hadde blitt inspirert av kompiser med Yamaha XT 500 allerede våren 1978. En kamerat fra Nesodden som jeg gikk sammen med på Sønsterud skogskole troppet opp på skolen med en slik en, og jeg fikk prøve den. Ble imponert med en gang. Han hadde XT'n på Bygland også. Mens jeg stod igjen på asfalten, dro hen avgårde innover heiene på stier og i traktorveier. Vi kjørte mange turer til og fra Oslo - Bygland sammen, og XT'n hans gikk jo like fort som min TX. (dog ikke overalt.) Sykkelen hadde fireventilteknikk, automatisk dekompresjon koblet til kicken, monoshockfjæring bak og et tøft utseende.
Uansett så visste jeg hva disse syklene var gode for. Min XT gik som ei kule, og ble brukt deretter. En kompis byttet raskt ut sin Suzuki GS 1000 G til foredl for en XT han også. Mange mente han var blitt gal. Men vi hadde det fryktelig moro i Kongsvingerområdet. De som ikke har prøvd å kjøre gris på myr med en slik sykkel vet ikke hva det er å ha det moro på mc!!! Og grusveier. Full gass hele tiden, breisladd, og wheelies ut av svingene. Jeg kjøre ikke så mange langturer med XT'n, men kompisen min var i Rognan med sin. Han ble ledd ut før de startet, det var mange som hadde datidens R sykler. Enden på vise var et Ole, som han het, kjørte fra hele bunten. Dette er noe jeg ser går igjen i dag, denne gangen er det de store endurosyklene som drar fletta av det meste på norske drittveier.
En seriøs hobby Ole og jeg hadde med disse syklene var "synkronbakhjulskjøring i by", en sport som ble applaudert av de lokale heltene, men som ikke var helt populært hos autoritetene. Dog var trafikkbildet veldig forskjellig fra i dag, og det vanket mer kjeft enn bøter og førerkortbeslag. Sykkeln var som skapt for bakhjulskjøring, og jeg husker jeg trente på en lang strekning der jeg bor. I enden av denne strekningen var det en sving, og til slutt ble jeg lei av å slippe ned sykkelen i enden av rettstrekka. Hvorfor ikke forsøke å få denpå bakhjulet rundt svingen? Som sagt, så gjort. Det var jo ikke noe problem!! Gikk helt greit. dette ble etterhvert en spesialitet som stoppen kjeften på de fleste som påberopte seg kompetanse på bakhjulskjøringsfagfeltet.
Etter en stund følte jeg allikevel behov for mer krefter og høyere toppfart. Jeg shinet opp XT'n, kjøpye ny tank (den gamle var seriøst bulkete). Klarlakk med litt flake ble lagt på den nye tanken av firmaet Arne Skotterud as i Eidskog. Litt mattsvart lakk på motoren + litt polish, og sykkelen så ut som ny. Den ble annonsert i aftenposten, og solgt med en gang. Jeg møtte kjøperen et sted i Oslo, og han kjøpte den på direkten. Jeg hadde inge uhell med sykkelen, dersom vi ser bort fra et par genger jeg slo rundt etter litt bakhjulskjøring, og litt velting på myrene. Jeg solgte XT'n på våren 1984, og dens videre skjebne er ukjent.
Suzuki mellomspill (1984 - 85)

Suzuki DR 600 1984
 
 
 
Bilde av instrumenter
Etter salget av min kjære XT 550 gikk jeg umiddelbart til innkjøp av denne Suzuki DR 600. Den ble kjøpt hos en lokal Opelforhandler som også solgte motorsykler. Min sykkel var rød, jeg kan ikke huske at det stod "Dakar" på den. Jeg syns den var fin, og dro av sted. Men, det var liksom noe som ikke stemte med denne sykkelen. Den var mye vanskeligere å kjøre på bakhjulet med enn XT'n. Pluss at det var ett eller annet med styregeometrien som ikke var helt bra. Jeg har ikke intrykk av at det var noe galt med min sykkel, men det er kanskje en grunn til at Suzuki raskt tok sykkelen ut av produksjon og erstattet den av en ny modell. Jeg hadde hele tiden følelesen av at sykkelen drev med sitt, og jeg med mitt. Den ble solg lokalt året etter, da hadde den vel ikke gått mer enn 1000 - 1200 mil. Han som kjøpte den dro på bakhjulet inn i en bil, og førerkortet ble beslaglagt. Sykkelen fikk store skadre, men ble bygget opp igjen. Jeg husker den ble solgt videre minst en gang på Kongsvinger, men vet ikke noe om dens videre skjebne. Ingen uhell her heller.
Litt sportive kjøring igjen (1987 - 88)

Honda CB 1100 Bol'dor 1994 (?)
 
Bilde av instumenter
Så kom et lite opphold i mckjøringa på et par år. Nedturen etter DR'n var stor, men etter å ha fått låne den et par uker for prøvekjøring, kjøpte jeg sykkelen av en kompis. Dele opp betalingen fikk jeg også. Sykkelen gikk jo som ei kule, og jeg kjørte deretter. Dette medførte førerkortbeslag på Djupdalstoppen utenfor Oslo på et år. Siden jeg jobbet og trengte å kjøre, ble det il at jeg kjørte bil som før. dette medførte at jeg nok en gang ble stoppet, og fikkk ytterligere seks måneder utsettelse. Sykkelen ble solg tilbake til tidligere eier, han savnet sykkelen og hadde penger. Jeg måtte kjøre buss lenge! Jeg hadde ikke noen uhell med denne sykkelen heller, vet at den ble videresolgt i Nord-Odal, men ikke noe mer om den.
En sykkel jeg aldri kjørte (1990)
Kawasaki Z 570 1982 (?)
Mail meg gjerne bilde
 
Denne kollisjonsskadede sykkelen fikk jeg av en kamerat som slet med narkotikamisbruk. Han skulle inn på behandling, og ville kvitte seg med alt fra gammelt av. Han sa at sykkelen ikke var stjålet, men at eieren var død, og at det derfor ikke var mulig å få sykkelen registrert. Dessuten skulle det være masse heftelser på den. Jeg tok i mot sykkelen, og gjorde noen undersøkelser. Det viste seg at eieren var høyst i live, men at han var en hardbarket kriminell i Oslo. Jeg fikk tak i ham på telefon, og ha sa at han skulle underskrive salgsmeldinga for kr. 300.- Ikke noe å tenke på, og sykkelen ble solt til en kompis for kr. 5000.- slik den stod. Han shinet opp sykkelen. startet den, og byttet den inn i ei Kawasaki 1300 ramme med papirer. Siden jeg aldri kjørte sykkelen, hadde jeg ingen uhell, og jeg vet ikke noe mer om dens videre skjebne.
Touringepoken (1993 - 1995)

Suzuki GS 1000 G 1983 (med 1100-motor)
 
GS 1000 G instrumenter GS 1000 G collage

Det gikk noen år. Jeg prioriterte (for første og siste gang!!!) bil før MC. Beklager motorsykler, det skal ikke skje igjen! Etter tre år uten sykkel hadde jeg fått mer enn nok. Solgt ble platesamling, hi-fi anlegg og en Mercedes kassebil. Her skulle det kjøpes MC! Valget falt på en Suzuki GS 1000 G med 1100 motor. (lett å se, 1100 motoren er svart) Den stod i kommisjon hos Erlig Sande på Ryen. Jeg så den først gjennom vinduet en søndag, og bestemte meg for å ringe å høre. Joda, den var til salgs. Jeg lånte kompisens sykkel, og dro inn til Oslo for prøvekjøring. Gjennom vinduet hadde sykkelen sett fin ut, men når jeg kom innpå den så den veldig sliten ut. Jeg bestemte meg for å droppe hele greie, også fordi jeg syns prisen var vel stiv. Selgeren ga seg dog ikke, og inisterte på at jeg i det minste skulle ta en prøvetur før jeg dro hjem. OK, tenkte jeg, det kunne vel ikke skade. Når jeg kom oppå sykkelen ble det annerledes. Sykkelen var tett og fin, og gikk som ei kule.Motoren var tydeligvis et bra eksemplar, og jeg bestemte meg for å prute. Jeg fikk 5000.- i avslag, og 50 % rabatt på køreutstyr i tre måneder. dermed var saken klar. Sykkelen var utstyrt med Krauser K1 vesker og topboks. Saltrekket var nytt. Desverre satt det er ubrukelig customstyre på den, dette ble sporenstreks byttet til et Randall "høyt touringstyre." Perfekt, nå var det bare å tute og kjøre. I julegave fikk jeg en Harro Elefant tidsriktig tankveske som passet perfekt. den ble funnet i en søppelcontainer av en kompis som kjører lastebil. Etter å ha kjørt litt med den kom jeg over en uoriginal helkåpe som hadde sittet på en GS 1100 G. Svart, og med plass til radio. Jeg fikk den for kr. 1000.-, og den passet perfekt. Høyttalere ble montert, men aldri noe stereoanlegg. Heldigvis. Har jo ikke tid til å høre på radio når en kjører mc. Jeg måtte skifte vinkeldrevet ved girkassa på sykkelen etter to sesonger. det så bare "knepp", og så var det history. Jeg fikk tak i nytt til en ok pris via en mc-skrot i Sverige. I samma slengen demonterte jeg en del til for å lakkere litt. Dessverre ble det slik at jeg gikk litt på skole samtidig, dette medførte forværret økonomi. Sykkelen ble somgt slik den stod til ei jente i Eidskog. broren var lekkerer, og han var bare gled at hen slapp å demontere. Sykkelen ble lakkert opp svart og ble riktig pen. Jeg snakket med jenta året etter, da var hun gravid og skulle selge sykkelen. Den stod avertert i "glåm-Dalen", og det ble reklamert med "jentekjørt." Utover dette vet jeg ikke noe om sykkelens vider ekjebne.

Allroad - fun - kjøreglede (1996 - 2002)

BMW R 100 GS Paris Dakar 1990 		 
 
 
 
Schnellpanzer I (2002 - 2004) "Brattbergsvarten"

BMW R 1150 GS 2002 		 
 
 
 
Grosse Adventure (2004 - 2005) (Heavylift)
Schnellpanzer II (2005 - ?) Developing project
 
Helt til slutt...noen sykler jeg gjerne skull eid...og kanskje gjør en dag...
Laverda 1000 Jota
Kawasaki KZ 900
Yamaha XS 750
Kawasaki Z 1 R
Tilbake Forsiden
To be continued...