International Allroad-tour
Drømmer du om Den Store Turen til fjerne kontinenter? For de fleste av oss blir det med drømmen - det skorter både på tid og penger. Men kanskje eventyret ligger rett utenfor døren? Bli med på denne runden som bringer oss gjennom det beste av Østfold samt en sving innom Sverige. Turen (ca. 30 mil) går på gode, svingete og morsomme LFM-veier (Laget For Motorsykler) på grus og asfalt.
Mann og Maskin
Det blir sagt at hundeeiere velger dyr som ligner på dem selv. Er det slik med motorsyklister også? Min BMW R850GS er i all fall stor, tung og godmodig med et litt pussig utseende - akkurat som eieren. Vi trives i lag GSen og jeg. I dag skal vi ut på en tur som denne typen motorsykler er laget for: Smalt og svingete på vekslende underlag.
Med utgangspunkt i Tusenfryd utenfor Oslo, setter vi kursen mot Askim og Stockholm på E18. Første strekket er en ren transportetappe, og denne første biten er også populær hos gutta med laserpistol. Vi skal ikke langt så ta det med ro Snart er vi i Spydeberg - en dyster geografisk realitet - og her tar vi av til høyre på vei 122 merket Skiptvet. Den kjedelige E18 er snart glemt og eventyret kan begynne.
Indre Enfold
Vi er på vei mot Indre Østfold (eller Indre Enfold som onde tunger vil ha det til). God asfalt og utfordrende svinger gjør livet il en fest. Etter noen kilometer svinger vi av til venstre, mot Askim og passerer Glomma litt syd for Vamma kraftverk. Dette er et av de eldste kraftverkene i Glomma-vassdraget og ble bygget den gang Norge var i ferd med å bli en industrinasjon. Nå er industriarbeiderne erstattet av sosionomer. Det mange måter å bruke oljepengene på. Jeg må passe meg for ikke å falle i funderinger; på toppen av bakken her, midt i en meget krapp venstresving skal vi av til høyre, merket Eidsberg Krk. Dette er den første LFM-veien på turen. Noen kilometer med herlig asfalt, anlagt tilsynelatende uten annen hensikt enn å glede oss på to hjul. Boxeren maler fornøyd, og det gjør jeg også. Denne veien har forresten vært fartsetappe i Østfoldrally - mer om Østfoldrally senere.
Altfor snart er vi ute på Rv 124 igjen, og setter kursen mot Rakkestad, noen kilometer nord for Rudskogen Motorsenter. Denne ruten kan være et godt alternativ om du skal dit for å se på kneskraperne og ikke har det veldig travelt.
 
En konges død
Fra Rakkestad tar vi RV22 i retning Halden. Selv om ikke dette er en utpreget LFM-vei er den underholdende nok med en fin variasjon av "Øppna landskap" og trivelige svinger. I Halden følger vi RV22 igjennom sentrum og opp til Fredriksten festning. Her er det muligheter både for kulturell og fysisk føde. Under Den Store Nordiske krig var festningen beleiret flere ganger, siste gang i 1718. Da ble felttoget ledet av Kong Carl XII. Det var antageligvis ikke det smarteste han gjorde, men det var i hvert fall det siste. Mange års krig hadde ført til store lidelser både på svensk og norsk side, og den 11. desember ble kongen skutt, noen sier av sine egne.
I dag er det liten fare for å bli skutt her - selv om serveringsdamen i kafeteriaen ser olm ut. Jeg undertrykker tankene på neste års badesesong og bevilger meg en kaloribombe og en kopp kaffe.
Til Det Store Utland
GSen har stått og kjedet seg (selv om den har kardang…) på parkeringsplassen, og blir glad når vi svinger ut på Rv22 igjen med kurs for Sverige. Rv22 kvalifiserer ikke helt til benevnelsen LFM (den har åpenbart andre formål enn å underholde motorsyklister), men er likevel en av mine absolutte favoritter i østlandsområdet: Kurver med varierende radier, opp og ned gjennom et vakkert landskap, det kan knapt bli bedre. Rett før grensen kan det være verdt å ta en liten stopp igjen. Her ligger Elgfossen med et fall på 46 meter. Strekk litt på bena og gå de få hundre meterene bort dit.
Litt etter er vi i Sverige. Jeg stopper ved den lille butikken rett etter grensepasseringen, vipper opp visiret og tar et dypt åndedrag. Aah, herlig EU-luft! Vissheten om at dette er et garantert Lundteigen-fritt område gir en berusende frihetsfølelse.
Det er tid for et veivalg: Hvis du har papegøyefarget skinndress, kjørestilling som en foldekniv og motorsykkel av plast så anbefales veien rett fram til du ser skiltet til Ed. Vi møtes igjen ved Fagerhult. Jeg svinger av rett etter butikken, over en idyllisk liten bru og har snart grus under hjulene. GSen brummer henrykt. Etter to minutter har jeg følelsen av å være langt inn i villmarka. Typisk LFM-vei. Snart (altfor snart) er vi framme ved Fagerhult og svinger inn på veien i retning Ed. Ved Ed svinger vi av i retning Nøssemark. Her, klemt inne mellom riksgrensen og sjøen Stora Lee, har svenskene vært vennlige nok til å plassere en LFM-vei. Den har åpenbart vært altfor lang for avstanden mellom Ed og Nøssemark, så de har krøllet den godt sammen for å få plass. Herlig. Fra Nøssemark går det en artig ferge (kabeldrevet) over Stora Lee. Den kan ta deg over til et eldorado av fine grusveier. I dag setter vi kursen andre veien - tilbake til 'Furet Værbitt'.
Østfoldrally
Har motorsykler sjel? Ikke vet jeg, men det virker som om BMWen setter opp farten av seg selv. Kan den vite at det er noe morsomt i vente? Ved Bjørekebekk svinger vi til høyre i retning Fossby og inn på en fin grusvei som også har vært fartsetappe i Østfoldrally (de med plast holder rett fram). For de som ikke er helt oppdatert på motorsport så er Østfoldrally normalt 5. og nest siste runde i Norgesmesterskapet i rally. Det arrangeres vanligvis første helgen i september og er en gedigen farts- og folkefest. Hvis du har lyst til å bli kjent med det meste av det som finnes av gromme veier i Østfold så ta kontakt med noen i bilsportsmiljøet og tigg til deg en Roadbook.
Veien vi kjører på er brei og fin med ganske fast dekke. Jeg skulle naturligvis ha stilt BMWen opp i feite breisladder, men respekten for 250 kg germansk høyteknologi er for stor. Selv med føttene pent på fotvilerne og normal kjørestil så er det forbausende hvor fort det går på grus, tilsynelatende med full kontroll. Etter 11 trivelige kilometer på grus kommer vi til Aremark, et Eldorado for bedehusfolk, hjemmebrenning og elgjakt. Ulv var det også her for et par år siden. Merkelig nok så det ut til at den forsvant av seg selv. Lurer på om det henger elgbørser med et ekstra hakk i kolben på veggene rundt her? Vi svinger nordover og ved Ørje slukker vi tørsten, BMWen og jeg. Nord for E18 ligger det en mengde muligheter med høy LFM faktor. Det får være i dag, og vi tar E18 som transportetappe tilbake til Askim.
Et monument - og et til
Det er vel ingen grunn til å stoppe i Askim, men noen kilometer senere kommer vi til Fossum-bru. Her kan det være verdt å stoppe. Ved nybrua ligger bensinstasjon, gatekjøkken og kafe, men det som er mest interessant ligger noen hundre meter unna ved den gamle brua som du kan se fra veien. På vestsiden av Glomma, litt opp i fjellsiden, ligger noen gamle festningsanlegg. De ble anlagt rundt 1900, den gang Norge hadde et forsvar. På den tiden var Norge et av Europas fattigste land, likevel forsto politikerne at frihet og selvstendighet var verdt å kjempe for og hadde sin pris. Fossum anleggene står som et lite monument over en innsikt som gikk i graven med den tidens politikere. Ut på veien igjen, noen hundre meter i retning Oslo, er det reist et nytt monument. Et monument over norsk veipolitisk dårskap: En bomstasjon. Ett hundre år etter byggingen av Fossum-anleggene, nå i et av verdens rikeste land, henfaller politikerne til landeveisrøveri. Jeg kjenner kvalmen og raseriet stige, og tar til høyre i Spydeberg. Smilet er snart på plass i igjen. Her finnes også en rekke muligheter. I dag kjører vi rett fram over jernbaneovergangen setter vi kursen for Lyseren. Ved Myra er det veivalg igjen.
Elgfare og Mammons tempel
Vi henviser vennligst plastryttere til veien rett fram, og det er ikke noe dårlig alternativ. Den slynger seg som en asfaltorm langs Lyserns bredder og ender opp på Rv120. Ta til venstre her så sees vi igjen i Tomter. Selv svinger jeg inn på nok en praktfull grusvei. GSen spruter småstein i begeistring. Dette har også vært fartsetappe i Østfoldrally en gang. Etter at 11 biler dro av på samme sted med tildels brutale rullinger, ble den dessverre strøket. Det er noen svært krappe svinger her med løsgrus i innerkant så pass opp! Nede på Rv120 tar vi til venstre og kjører de få kilometeren til Tomter. Her, rett før jernbaneovergangen svinger vi av i retning Ski. Dette er den siste LFM-veien på vår rute.
En advarsel: Se opp for elg - både den på fire bein og den på fire hjul. I følge boka skal den på fire bein holde seg i ro på dagtid. Av en eller annen grunn later det il at elgen i dette området ikke har lest den samme boka som meg, men virrer rundt til alle døgnets tider. Den på fire hjul, dvs. førere av rødlakkerte Ascona B med laksetrapp og 2 toms eksosanlegg, har definitivt aldri lest en bok, men er like uberegnelig som sine firbeinte artsfrender. Ellers er veien svært underholdende, faktisk såpass at det kan være på sin plass med en liten advarsel til: Hadde veien vært beskrevet i Østfoldsrallys Roadbook så hadde det vært mange 'k-høyre over krøn'. Dvs. at veien svinger over en bakketopp. En bakketopp behøver ikke være stor før du får nok hjulløft til å gjøre en uskyldig sving til en potensiell fare. Litt hjulløft - så forsvinner veigrepet sammen med forsikringsbonusen, ferieplanene og helsa!
12 kilometer senere er vi i Ski. For 30 år siden var dette en liten stasjonsby med praktfulle trehus i sveitserstil. I fremskrittets navn er alt revet og erstattet med 'brunost'-arkitektur. Den største brunosten er Mammons tempel - eller Ski Storsenter som det også kalles. Har du lyst til å gjøre gamle, rike menn enda rikere så kan du stoppe her og handle. Jeg nynner 'Internasjonalen' for meg selv og setter kursen ut på E18 igjen.

På bensinstasjonen ved DaVinci brua stopper jeg for å få full tank til neste tur. I det jeg går inn for å betale, kikker jeg bort på GSen. Jeg er sikker på at den blunker til meg.

Odd V. Larsen
|
Siste nytt
Odd V. Larsens side
Jeg har ingen bilder rundt kanten